Plikten å beskytte

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  Sluttdeklarasjonen fra FN-toppmøtet nylig knesetter et nytt prinsipp: Ansvar for å beskytte. Brukt riktig er det et stort framskritt. I erklæringen forplikter verdens ledere seg til å handle kollektivt, tidsnok og bestemt dersom fredelige midler ikke lykkes og nasjonale myndigheter ikke beskytter sin befolkning mot overgrep som folkemord og etnisk rensning. Prinsippet innebærer en utvidelse av internasjonal lov og av FN-traktaten som bygger på prinsippet om staters suverenitet. Nå sier det internasjonale samfunn at stater der slike grove overgrep truer, ikke lenger skal kunne dekke seg bak suverenitetsprinsippet. Verden har nå et ansvar for å gripe inn.
  •  Prinsippet er nytt, men det er allerede prøvd ut i praksis. Da FN ga Nato grønt lys for krigen i Kosovo var det en inngripen i en suveren stat for å hindre det verdenssamfunnet definerte som en pågående folkemord. Bak Kosovo skremte erfaringene fra Rwanda - der verdenssamfunnet ikke maktet å stanse et folkemord - og Bosnia, der verden lenge var passive tilskuere til etnisk rensning. Forpliktelsen til å beskytte er i lys av det som skjedde i Rwanda og Bosnia et framskritt. Brukt riktig kan prinsippet bli det verktøyet det internasjonale samfunn trenger for å beskytte mennesker truet av ekstreme overgrep. Prinsippet om staters suverenitet må vike for prinsippet om menneskers rett til beskyttelse.
  •  Men prinsippet kan også brukes galt. Det kan brukes som påskudd for inngripen og angrep på land ut fra gammeldagse strategiske og politiske motiver. Ville eksempelvis situasjonen i Irak under Saddam Hussein vært alvorlig nok til å utløse det kollektive ansvar for å gripe inn? President George W. Bush mente det, men ikke Russland, Frankrike, Kina og de fleste andre land i verden. Og makten til å definere når prinsippet skal brukes ligger fast hos veto-maktene i Sikkerhetsrådet. I Kosovo definerte de at situasjonen var så ille at verdenssamfunnet kunne gripe inn. I Darfur har USA nøye unngått å bruke definisjonen folkemord og etnisk rensning i frykt for det ansvaret slike definisjoner gir.