Smilende studenter og en like blid reiselivssjef viser fram plastbøtter med lokk.
Det kan se ut som de har funnet den gyldne fiskeplassen eller den hemmelige moltemyra i naturmektige Lofotodden nasjonalpark.
Smilene er ekte, men inntrykket bedrar. I bøttene er det fersk og årsgammel menneskelig avføring fra turister og turgåere i den nye (2018) nasjonalparken ytterst i Lofoten - forbi fiskeværet Reine.
I fjor var det 50 000 turister i terrenget i nasjonalparken i Moskenes og Flakstad kommuner.
Mange må på do underveis. I Lofotodden er muligheten de nakne fjellene og naturen ellers. Sommerens forsøk med å få turistene til å bruke bæsjeposer - plastsekk med kjemikalier og lekkasjefri folie utenpå der - blir fulgt med stor interesse av andre nasjonalparker og turområder.
I uka før bæsjepose-forsøket startet fredag 7. juli, samlet «jegere» fra Norsk institutt for naturforvaltning (NINA), prosjektet De grønne øyene, Destination Lofoten, nasjonalparkens egne folk og studenter rundt 40 liter med menneskebæsj i terrenget.
Møkkaredskapen er spader og plastsekker. Og da saumfarte naturdetektivene bare to av de 20 kilometrene med stier i det bratte terrenget.
Thomas avslører: Dette er prima!
E. coli
Sist uke samlet prosjektdeltakere sammen nye 25 liter mannebæsj. Prøver av drikkevannkilder i nasjonalparken de par siste årene, viser en oppblomstring av E. coli-bakterier fra avføring. Det er ikke godt nytt for diare og magetrøbbel.
- Kjempegod respons blant turistene, melder både forsker Rose Keller i NINA og leder Line Samuelsen i Destination Lofoten.
Mange har brukt bæsjeposene, tatt dem med tilbake og lagt de i kontainer.
- Vi har allerede bestilt 200 nye poser. De som har brukt dem, er veldig fornøyde. De sier at de er lette å bruke. Nå hører vi at også Lyngsalpene i Troms planlegger et slikt forsøk, sier NINA-forsker Rose Keller til Dagbladet.
Hun kommer fra delstaten Oregon på USAs vestkyst. Da hun startet som forsker i NINA for tre år siden, hadde hun med bæsjepose-ideen fra tidligere arbeidssted Denali nasjonalpark i Alaska.
USA: Ikke pose, ikke adgang
- I noen nasjonalparker i USA må turister nå kvittere ut en slik pose før de får slippe inn i parken, sier Keller.
Hvorfor ikke bygge utedoer i Lofotodden nasjonalpark også?
Nasjonalparkforvalter Ole-Jakob Kvalshaug har svaret:
- I et slikt område skal det jo være færrest mulige menneskelige byggespor. Og utedoer må tømmes. Båter og skip kommer i stor grad ikke inntil land. Og kjøretøy kommer ikke fram i det bratte terrenget her. Helikopter hadde vært eneste mulighet, forklarer han.
Kan ligge i årevis
Hvor lang tid tar det før menneskelige spor av avføring blir brutt ned i åpen natur?
Professor Vigdis Vanvik ved Institutt for biologi forklarer i NRK-programmet Opptur sist helg:
- Dopapir kan bli brutt ned på to til fire uker. Det forutsetter at dopapiret blir gravd ned i jord med rikt innhold av mikroorganismer.
- Men på fjellgrunn her og sandstrender der folk telter, er det lite mikroorganismer. Det kan ta lang tid, kanskje år, før dopapiret blir borte.
- Nei, det er dårlig tone å legge fra seg dopapir ute. Grav det ned eller ta det aller helst med.
Appelsinskall verre
Og hun er strengere hva angår å legge igjen våtservietter med plastinnhold, bananskall og appelsinskall i naturen:
- Appelsin- og bananskall tar ofte to år eller lenger på å bli brutt ned. Det henger sammen med at skallene inneholder sprøytemidler med stoffer vi ikke vil ha tilbake i naturen.
