Plukket gardsguten

Bozena (44) kom som gulrotplukker til Lundstad gård i Oppland sammen med broren og fetteren. Tre år seinere giftet hun seg med sønnen på gården. Nå driver hun gård sammen med mannen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vinteren var den store skrekken. Da måtte jeg dra tilbake til Polen, mimrer Bozena Dyste.

Den ferdigutdannede bibliotekaren dro fra Polen til Norge for å plukke reddiker og gulrøtter. I bilen i 1986 satt også fetteren Janusz Starko og broren Pawet Busz. De ble millionærer på fiskekroker, og Bozena ble gårdbruker i Norge.

Forelsket

På Lundstad gård jobbet hun sammen med sønnen i huset, John Olav Dyste.

Ham så hun mer enn to ganger på, og tre år seinere var det to gift.

Hard jobbing til tross, sommeren kunne ikke bli lang nok for Bozena og John Olav. Hun var i Norge i knappe tre måneder hver sommer. Hver vinter måtte hun dra tilbake til hjemlandet.

Bozena kom tilbake til Norge hver sommer. Og det var selvfølgelig forelskelsen som lokket ekstra. I 1988 ble de to kjærester, i 1989 giftet de seg.

- Det sa bare pang, sier John Olav. I to år hadde det regnet kraftig. I 1988 kom sola, og Bozena ut av regntøyet. Da var John Olav sjanseløs.

Giftet seg i hemmelighet

De to besøkte hverandre vinterstid. Men det var ikke nok.

- Vi måtte ta et valg. John Olav kunne ikke flytte til Polen, så jeg flyttet til Norge.

- Jeg dro til Polen og giftet meg uten å si noe til noen, ler den lykkelige ektemannen.

Bozena savner familien i Polen, men trives godt i Norge. Hun har fått utdanningen fra Polen godkjent i Norge, og nå jobber hun som bibliotekar på Østre Toten folkebibliotek.

Eventyret over

På gården Bjerke har paret fortsatt polakker ansatt på sommeren. Rundt 55 plukker jordbær og gulrøtter.

- For meg er den en glimrende måte å tjene penger på, sier Paulus Timukas (21), som jobber for ekteparet på andre året. Han tjener 500 kroner på en god dag. I Polen klarer han ikke å få inn mer enn 100 kroner for et dagsverk.

Timukas er fornøyd. Men lønnsforskjellene er blitt mindre. Det er ikke like fett å være polakk i Norge i dag som i de glade 70-åra.