- Plutselig ble det stille. Vi befant oss midt i tyfonen

Birgitte og Stine passet på ni barn i en leilighet i Tacloban under supertyfonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GARDERMOEN (Dagbladet): 24-åringene Birgitte Fjørtoft fra Hamar og Stine Olssen fra Brumunddal skulle være frivillige for organisasjonen Streetlight på Filippinene i seks uker. De ankom byen Tacloban onsdag i forrige uke og ble sendt rett i krisemøte om den kommende tyfonene.

- Selv med god informasjon og møte i forkant er det umulig å være forberedt på noe slikt, fortalte de to kvinnene pressen i dag.

De landet i morges på Gardermoen etter å ha blitt evakuert fra det tyfonherjede landet tirsdag denne uka.

- Ødeleggelsene er enorme, det går nesten ikke å beskrive. Lasterbiler ligger strødd, forteller de.

Stille De forsøkte å komme seg ut av byen før tyfonen, men det var umulig. De ble innlosjert i en leilighet fredag forrige uke i et hus som skulle tåle de kommende stormene.

- Vi var cirka 15 personer i leiligheten. Vår oppgave var å forsøke å holde barna rolige under tyfonen, sier Birgitte.

På et tidspunkt i løpet av natta roet alt seg ned.

- Plutselig ble det helt stille. Det viste seg at vi var midt i tyfonen, sier Stine Olssen.

De benyttet muligheten til å ta seg opp i en leilighet en etasje over dem som ble ansett som sikrere. De tok med seg vann og mer mat. Lørdag formiddag var tyfonen over og de beveget seg utendørs.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det var ikke trygt for oss, spesielt ikke for oss som er lyse i huden og de vi bodde oss ønsket ikke at noen skulle få vite at vi var der, sier jentene.

Fryktet for livet Birgitte Fjørtoft og Stine Olssen forteller at samholdet i organisasjonen var med på å få dem ut i live.

- Det var fint å være sammen med barna. Ferllesskapet, familien, den enorme menneskeligheten som var der i all elendigheten var kanskje det sterkeste inntrykket mitt, sier Birgitte.

Stine trekker også fram samholdet.

- Samtidig var inntrykkene av ødeleggelsene helt uvirkelige, sier hun.

De forteller at de fryktet for sine liv.

- Ikke så mye under uværet, men dagene etterpå. Det var en frykt for at man kunne tørste og sulte i hjel, sier Stine.

Birgitte hadde sin første tur til Filippinene, for Stine var det andre gang.

- Det er veldig vanskelig å svare på om jeg vil tilbake, sier Birgitte.

- Fantastisk innsats De forteller om et nærmest desperat behov for å komme seg ut av landet og hjem til Norge etter katastrofen

- Vi kjempet for å komme oss ut. Det var det eneste vi ville fordi det var farlig å være der. Når vi nå er hjemme er det selvfølgelig med blandete følelser. Man ønsker jo å bidra også, sier Stine.

Hennes pappa, Ole Andreas Olssen, sier han er veldig glad for å få datteren og Birgitte tilbake på norsk jord.

- Det har vært krevende dager, men Streetlight har gjort en fantastisk innsats hele veien, sier han.

Alle barna ved barnehjemmet til organisasjonen overlevde tyfonen, og de håper å gjenreise hjemmet igjen i framtida.

- Målet er å få det større og bedre enn noen gang, sier sytremedlem Robert Hoven.