- Plutselig ble det stille. Vi befant oss midt i tyfonen

Birgitte og Stine passet på ni barn i en leilighet i Tacloban under supertyfonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GARDERMOEN (Dagbladet): 24-åringene Birgitte Fjørtoft fra Hamar og Stine Olssen fra Brumunddal skulle være frivillige for organisasjonen Streetlight på Filippinene i seks uker. De ankom byen Tacloban onsdag i forrige uke og ble sendt rett i krisemøte om den kommende tyfonene.

- Selv med god informasjon og møte i forkant er det umulig å være forberedt på noe slikt, fortalte de to kvinnene pressen i dag.

De landet i morges på Gardermoen etter å ha blitt evakuert fra det tyfonherjede landet tirsdag denne uka.

- Ødeleggelsene er enorme, det går nesten ikke å beskrive. Lasterbiler ligger strødd, forteller de.

Stille De forsøkte å komme seg ut av byen før tyfonen, men det var umulig. De ble innlosjert i en leilighet fredag forrige uke i et hus som skulle tåle de kommende stormene.

- Vi var cirka 15 personer i leiligheten. Vår oppgave var å forsøke å holde barna rolige under tyfonen, sier Birgitte.

På et tidspunkt i løpet av natta roet alt seg ned.

- Plutselig ble det helt stille. Det viste seg at vi var midt i tyfonen, sier Stine Olssen.

De benyttet muligheten til å ta seg opp i en leilighet en etasje over dem som ble ansett som sikrere. De tok med seg vann og mer mat. Lørdag formiddag var tyfonen over og de beveget seg utendørs.

- Det var ikke trygt for oss, spesielt ikke for oss som er lyse i huden og de vi bodde oss ønsket ikke at noen skulle få vite at vi var der, sier jentene.

Fryktet for livet Birgitte Fjørtoft og Stine Olssen forteller at samholdet i organisasjonen var med på å få dem ut i live.

- Det var fint å være sammen med barna. Ferllesskapet, familien, den enorme menneskeligheten som var der i all elendigheten var kanskje det sterkeste inntrykket mitt, sier Birgitte.

Stine trekker også fram samholdet.

- Samtidig var inntrykkene av ødeleggelsene helt uvirkelige, sier hun.

De forteller at de fryktet for sine liv.

- Ikke så mye under uværet, men dagene etterpå. Det var en frykt for at man kunne tørste og sulte i hjel, sier Stine.

Birgitte hadde sin første tur til Filippinene, for Stine var det andre gang.

- Det er veldig vanskelig å svare på om jeg vil tilbake, sier Birgitte.

- Fantastisk innsats De forteller om et nærmest desperat behov for å komme seg ut av landet og hjem til Norge etter katastrofen

- Vi kjempet for å komme oss ut. Det var det eneste vi ville fordi det var farlig å være der. Når vi nå er hjemme er det selvfølgelig med blandete følelser. Man ønsker jo å bidra også, sier Stine.

Hennes pappa, Ole Andreas Olssen, sier han er veldig glad for å få datteren og Birgitte tilbake på norsk jord.

- Det har vært krevende dager, men Streetlight har gjort en fantastisk innsats hele veien, sier han.

Alle barna ved barnehjemmet til organisasjonen overlevde tyfonen, og de håper å gjenreise hjemmet igjen i framtida.

- Målet er å få det større og bedre enn noen gang, sier sytremedlem Robert Hoven.