- Velkommen til Po-elva 2022.

Nord-Italia opplever sin verste tørke på 70 år, og Po-elva forsvinner sakte, men sikkert.

I juli kunne Stefano Grossi krysse elva til fots.

- En katastrofe

Publisert

EMILIA-ROMAGNA, ITALIA (Dagbladet): Stefano Grassi tar imot Dagbladet ved turistbedriften han og partneren har drevet siden 2018, kalt River Passion. Eller på godt norsk: Elve-lidenskap.

- Man må være gæren for å investere i noe som baserer seg på Po-elva. Men det er det vi er, sier han og smiler.

Til tross for hans gode humør, er det et stort alvor bak det han forteller.

- I år kunne vi krysse elva til fots for første gang på 100 år, sier han.

Stefanos firma har lokaler rett ved Po-elva i Boretto, en halvtimes kjøretur nord for Parma.

Po er den lengste elva i Italia, og strekker seg 661 kilometer fra Monte Viso i vest til Adriaterhavet i øst. Det bor rundt 17 millioner mennesker ved elvebredden og dens mange forgreininger, cirka en tredjedel av Italias befolkning.

Halvparten av den italienske storfeproduksjonen og 65 prosent av grisebestanden livnærer seg av elva.

STORE FORANDRINGER: De tre siste åra har Po tørket ut sakte, men sikkert. Bilder fra juni 2020, 2021 og 2021. Foto: EU, Copernicus Sentinel-2 Vis mer

På vei ned til elva, hvor Stefanos båter ligger, blir forskjellene synlige. Steinrøysa som ligger en god meter over elva viser hva vannet vanligvis dekker, og gresset lager en skarp linje langt over elvebredden.

- Det pleier å være nærmere to meter høyere vannstand langs hele elva. Her, hvor båten ligger, er det halvannen meter lavere vann enn vanlig, sier Stefano mens han løsner fortøyningene på båten.

Den siste uka i august kom det flere store regnskyll. Den første nedbøren av betydning på tre måneder. Likevel var det ikke nok til å få tilbake elvas normale vannstand.

Dårlig turistsesong

Det ligger flere båter oppover elva. Alle er fortøyd, og Stefano er den eneste som er ute på vannet. Flere av båtene har blitt flyttet, slik at de skal ha mest mulig vann under skroget.

- Den båten lå på land for noen uker siden, sier han og peker på en større turistbåt like bortenfor.

Den kan ikke operere i sommer, grunnet den lave vannstanden. Stefano har flere mindre båter som er akkurat små nok til at han klarer å navigere på elva.

Han stopper opp, halvveis over.

- Se her, sier han, og hopper ut av båten.

Vannet strekker seg til rett under knærne.

Bodde på elva

Stefano kjenner elva godt. Hans lidenskap for Po strekker seg langt tilbake i tid. Han vokste selv opp i området, og valgte å flytte ut i en husbåt. I 20 år bodde han på Po-elva.

- Når elva er syk, er det som om jeg er syk. Jeg elsker denne elva. Jeg kom hit for første gang da jeg var 14 år - for 32 år siden.

Stefano smiler når han snakker om forkjærligheten sin for elva. Den har vært der gjennom store deler av livet hans. Nå må han se på at den visner bort.

- På 90-tallet sa vi «the great river Po». Nå er den bare forlatt. Det er vanskelig å akseptere disse forholdene.

Etter at han møtte partneren sin, Jennifer, bestemte de seg for å investere i elva gjennom turisme. Resultatet er flere båter, sykler og fiskestenger. Sju dager i uka er de på jobb.

TØRKE: Italias største elv rammes også av tørken som herjer i Europa. Vannivået i Po-elva er nå to meter under gjennomsnittet. Video: Henning Lillegård. Reporter: Siri Åbø Wiersen Vis mer

Da de gikk over elva til fots, 25. juli, gjorde de det som et stunt. De filmet med drone, og ville vise myndighetene hvordan tilstanden faktisk er.

For det er ikke bare klimaendringene som gjør at vannstanden i elva er lav, ifølge Stefano. Myndighetene har også latt den forfalle, mener han.

- Vi ville vise dem hvor kritisk situasjonen faktisk er. Tidligere hadde man god infrastruktur rundt elva, noe som gjorde at man kunne regulere vannstanden. Man var bedre skodd i møte med flom og tørke.

Forgreiningene fra elva blir i stor grad brukt av bøndene i området. Når vannstanden er høy renner vannet videre i kanaler, hvor bøndene henter vannet fra. Dette blir deretter brukt til å vanne planter, eller havner i vannskåla til dyra.

For 20 år siden var Po en hovedåre fra vest til øst i Italia. Fraktskip navigerte jevnlig på tvers av landet, og myndighetene investerte tid og penger i elvas infrastruktur. Etter hvert avtok dette, og det ble vanskelig for fraktselskapene å bruke den.

- Her er den største kommersielle havna langs Po. Den ble bygget i 2006, fire år etter at de kommersielle aktørene slutta å operere her.

- Den ble aldri tatt i bruk, sier Stefano og peker mot den massive konstruksjonen.

Havna ser ikke slitt ut, og det er ingenting som minner om at det er aktivitet der.

Nå ligger de store fraktskipene langs elvebredden, som et minne om en svunnen tid.

- Vi burde begynne å bry oss om elva igjen. Det ville vært bra for landets økonomi og turisme. Det vil også gjøre at vi er bedre rustet i møte med klimaendringene, fortviler Stefano.

For dette har blitt en hjertesak for italieneren.

Resultatene av at myndighetene ikke lenger holder elva som de gjorde tidligere, er at ekstremene påvirker i større grad. Er det tørt, tørker elva fortere. Regner det mye, flommer den oftere over.

- Tidligere var det reservoarer hver tredje eller fjerde kilometer langs elva. Nå er det bare én kanal. Det er krisetilstander i år. Hva med neste år? spør han.

River Passion har kontorlokalene rett ved Po-elva i den lille byen Boretto, en halvtimes kjøretur nordøst for Parma. Selv om elveturistene har vært færre og forholdene vanskeligere, har de holdt åpent hele sommeren.

- Men det er en døende situasjon. Å avklare situasjonen haster. Vi har ikke vann, sier han og understreker at vann er det viktigste man har.

- Hva om høsten, vinteren og våren blir nedbørsfattig?

- Krise. Bare krise, svarer han og rister på hodet.

- Det vil bety slutten på elva, legger han til.

I Casalmaggiore, en halvtimes kjøretur nordvestover langs Po, bor bonden Carlo Tentolini og kona Piera Bellussi.

De er midt i innhøstinga.

- Vi har mistet rundt 30 prosent av årets mais til tørken, sier Carlo.

Etter 100 års familiehistorie på gården, er Carlo og Pietra sannsynligvis siste generasjon bønder.

Ingen av barna vil ta over.

76-åringen står på det store gårdstunet og peker mot elvebredden noen hundre meter bortenfor. Elleve hester står i innhegninger, og en hund ligger og slapper av i solsteika utenfor huset, som er fra 1600-tallet.

Det er tørt. Den lille grønnsakshagen er sprukket opp, og de få plantene som stikker opp av jorda er visne.

På den andre siden av veien ruver maisplantene. De er brune, tilsynelatende visne, men Carlo forklarer at det er et godt tegn - da er de klare for å høstes.

- Der borte kan dere se elvebredden som de bygget opp for 200 år siden. Nå er vannet så lavt at det er ti meter opp til toppen, sier han og peker mot Po-elva.

I slutten av det forrige århundret var det oversvømmelser som var det største problemet. De siste åra har tørken tatt livet av avlingene.

- Hva er verst?

- Oversvømmelser.

100 års historie

For 30 år siden måtte de grave to meter ned i bakken for å finne nok vann til gårdsdrifta. Ifølge Carlo må man i år så langt som 30 meter ned for å finne det samme.

- I år er tørken et alvorlig problem. Maisproduksjonen har gått ned med omtrent 30 prosent, sammenliknet med tidligere år.

- Heldigvis ser det ut til at durumhveten og soyabønnene har klart seg greit.

Det største problemet er, ifølge Carlo, at den lave vannstanden i Po gjør at man får problemer med pumpestasjonene.

Bøndene pumper sitt eget vann opp fra sideelver av Po, men når disse er tomme er det ikke vann tilgjengelig.

- Nå har det vært tørt i 20 dager.

I 100 år har familien drevet bondegården. Tidligere var gårdslivet yrende. Både Tentolini-familien og arbeiderne med deres familier bodde her. Nå er det Carlo og Piera igjen, og fire barn som delvis har forlatt redet.

Carlo er født på rommet hvor han i dag sover. For 50 år siden ble Carlo og Piera gift.

På den tida, for 50 år siden, hevder Carlo at det var opp mot 70 bønder i Casalmaggiore. Nå er de en håndfull.

- Vi er for utsatt på grunn av været her. Det, i tillegg til at arbeidskraft er erstattet med maskiner, gjør at det blir færre bønder. Det er for lite penger i det.

- Hvordan opplever dere klimaendringene?

Piera himler med øynene, før hun hun vender dem ned mot gulvet. Så snur hun seg mot ektemannen.

Po-elva tørker ut

- For 50 år siden var grøfta langs veien alltid full av vann. Den frøs om vinteren. Nå tørker den opp. Hvilke typer planter vi dyrker har også forandret seg.

- Hvis avlingene ikke er gode, blir de solgt til biogassproduksjon. De betaler betraktelig mindre enn om vi får solgt det som matvarer.

Carlo har regnet på årets nedbørsmengder. Han anslår at det har regnet 500 millimeter mindre enn vanlig. 150 millimeter har de fått av Po, og det har regnet cirka 50 millimeter.

- Neste år vil vi dyrke avlinger som krever mindre vann.

Ekteparet blir sannsynligvis siste generasjon bønder i Tentolini-familien.

Ingen av de fire barna ønsker å ta over.

- De tjener mer penger på andre ting. Det er ingen framtid i dette.

Dagbladet har sendt flere spørsmål til de italienske elvemyndighetene, uten at disse er besvart.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer