Pøbler på nett

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gjør internett oss dummere? Blir vi pøbler av nettdebatt? Enkelte samfunnsdebattanter mener dette, og jeg har definitivt støtt på min andel av ramp på nettet. Men jeg mener at noe ganske annet enn internett må ta skylden for pøbelskap og idioti, nemlig utdanningssystemet.

Folk blir ikke født ramp, de kultiveres til å bli det. Når lærer barn å bli aktive tenkere? I hvilke fag lærer barn korrekt argumentasjonsteknikk? Hvor lærer de en objektiv metode for kunnskapservervelse? Svaret er begredelig. Den slags er fraværende, selv i de intellektuelles bastioner: universitetene.

Jeg har debattert aktivt på nett over 15 år. Min erfaring fra den tiden er at svært mange debattanter leser og skriver med følelsene, ikke med fornuften. Følelser er en form for hofteskuddsanalyse, man foretar ikke noen reell tenkning men fremkaller kun reaksjoner i henhold til den kunnskap og de verdier man har fra før.

Folk som bruker følelser til å lese med vil derfor aldri lære noe nytt. De kan aldri konfronteres med ting de er uenige med uten å falle inn i et følelsesutbrudd. Enkelte ord eller fraser fungerer som ”utløserpunkter.” Når den dårlige tenkeren leser slike fraser, slik som ”kapitalisme er bra,” utløses årelang sedimentert føleri i et raseriutbrudd. Etter dette slutter han å lese og tar ikke til seg informasjon. Han forveksler sine egne følelser med tenkning og tror at hans sinne er jevngodt med en logisk tilbakevisning av argumentene som fremprovoserte følelsene. Hvordan kan vel noe som gjør en sint og provosert være riktig?

I en sosial kontekst hvor man har en ekte person av kjøtt og blod å forholde seg til har de fleste oppdragelse nok til å holde seg dannet og sivilisert, men på internett hvor både en selv og ens motstandere er anonyme manifesterer føleriet seg lett i pøbelskap.

Debatt under fullt navn er definitivt siviliserende, men jeg er av den oppfatningen at også anonym debatt kan fungere i en rasjonell kultur hvor folk er lært opp til å tenke. Problemet er ikke internett men utdanningen og kulturen.

Dette gjelder dessverre også store deler av den såkalte intellektuelle eliten. Språket er kanskje mer sofistikert og dannet men innholdet er ofte like tåkete og følete som de mer neandertalske nettdebattantene.

Jeg vil påstå at det nettopp er den dårlige tenkningen blant de intellektuelle som har spredd seg i gjennom samfunnet og til dels ødelagt utdanningssystemet og kulturen. Fokuset har endret seg fra faglig innhold til sosialisering og føleri. Vi høster nå fruktene av denne endringen i form av nettramp og sjokkerende kunnskapsløse elever. Fokuset på sosialisering betyr i praksis at maktspill og hersketeknikker blir viktigere enn logiske, faktabaserte resonnementer.

Det er altså alt for lett å skylde på internett for at folk oppfører seg dummere. Skylden må nok den intellektuelle eliten påta seg som har brakt tenkningen i et uansvarlig og irrasjonelt spor de siste par hundre årene. Så langt har det gått at folk assosierer filosofi – det viktigste faget i akademia – med ordspill og tankedill. Dessverre er det blitt en berettiget assosiasjon.