Poet på vandring

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MOLDE (Dagbladet)- Hallo, hvem snakker jeg med?Kraftlyrikeren Hagbart Smergel har en stemme som ikke er til å ta feil av. Nå på telefonen, fra noe som høres ut som en betalingsautomat.

- Det er meg, Smergel, hvor er du?

- Jeg ringer fra Valdresflya.

- Hvafornoe?

- Valdresflya, din gjøk. Jeg er på vandring.

- På vandring?

- Jeg har fått med meg temaet til årets Bjørnson-festival. «Vandringer», ikke sant. Men jeg har strandet. Mopeden min slapp opp for bensin her oppe.

- Kom til poenget.

- Jeg har stått overfor et veivalg i livet, bladfyk.

- Hva slags veivalg.

- Torsdag ble Aschehougs hagefest arrangert, ikke sant. Samtidig er det full fart i Molde. Hva skulle jeg gjøre? Jeg forsøkte først hagefesten. Men tror du det nyttet? «Vi har redusert på gjestelista i år,» fikk jeg høre. «Og du sto ikke en gang på den forrige. Kom deg ut!» Etter denne salven, kvad jeg et dikt:

Hva skal jeg gjøre?

Hva er det som er best?

Å reise til Molde,

eller gå på hagefest.

Jeg er en mann som alltid

befinner seg på vandring.

Jeg sukker og jeg lengter

etter stadig forandring.

Jeg saler min moped

og kjører over fjellet

til Romsdals hovedstad

mens eksospotten smeller.

Fra Aschehougs kjendisgny

flykter jeg på ny

til Rosenes by.

Jeg stanser ikke før

mine hjul er kommet fram.

Da parkerer jeg i parken

og bestiller meg en dram.

Der vil jeg lese dikt

og bli årets sensasjon.

Jeg er vandringens profet,

et forflytningens ikon.

Så kan kjendisene vandre

hjem fra hagefesten

langt utpå morgensiden,

så stilt på sokkelesten.

På Bjørnsons festival

vil jeg være vill og gal

i en kraftlyrisk portal.