Pokkers poker

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva er det med nordmenn og spill? Vi er på verdenstoppen i pengebruk på spill. Og så lenge Røde Kors og norsk kultur tjener på dette, så er det samfunnsmessig bra - uansett hvilke type galskap som måtte flyte opp i kjølevannet av virksomheten.

Og penger på vår spillegalskap tjener de humanitære og samfunnsnyttige organisasjonene. I bøtter og spann. Flere hundre millioner i året hanker de inn i direkte og indirekte inntekter. Hvorfor? Fordi spillerne er så grenseløst dumme. Man er rimelig naiv hvis man tror fancy spilleautomater står der og taper penger for eierne. Og hvis tanketomme maskiner tjener penger, hva gjør du da? Likevel dytter vi inn penger og skraper i vei på nye lodd. Man vet jo aldri.

Men Gud forby om noen andre enn de humanitære og samfunnsnyttige tjener penger på spill. Når det unge pokergeniet Annette Orestad gjør en bragd av dimensjoner og attpåtil tjener millioner, så blusser det opp en debatt om regulering, spillegalskap og hvordan man best kan stoppe strømmen av penger til spilleselskap i utlandet. Og noe NM i poker skal Lotterinemnda ihvertfall ikke vite noe av. Spillets virksomhet må være humanitært og samfunnsnyttig, må vite.

Men hvor mye forstår egentlig Lotterinemnda? En ting er fokuset på hvor pengene går. Tradisjonen er lang i Norge for at privat initiativ og inntjening ses på med skepsis. Så at man er mistroisk til en type inntekt der ikke staten kan komme inn med sin fornuft og fordele godene, det er ikke overraskende. Og nemda, stakkars, har sikkert sine regler å forholde seg til.

For å tjene penger på automater, lotto og skraplodd trenger man ikke være spesielt glup. Det holder med å være komplett idiot. Det er faktisk en fordel. Ellers ville man hatt stusselig får spillere.

Poker, derimot, krever intelligens. Glem mørke bakrom, svette armhuler og dårlige Western-scener. Skal du tjene penger i poker må du kunne beregne sannsynligheter og sette deg inn i andres reaksjonsmønstre. Og det har samfunnsmessig nytte.

Ihvertfall hvis vi skal tro juridisk fakultet på Harvard universitetet. Det er som kjent ikke mange idioter som reker rundt i gangene på Harvard. Likevel mener de at poker er løsningen på mange av samfunnets problemer, fra diplomatiske kriser til trøblete tenåringer.

Jussprofessor Charles Nesson er mannen bak initiativet om å sette opp nettbaserte poker samfunn på flere elite universiteter rundt i verden. Samfunnene vil drive med opplæring i poker og sponse turneringer. Og formålet er enkelt; lære folk å tenke for dem selv. Bli strateger. Sannsynlighetsvurder utfall. Ta kalkulerte avgjørelser. Stort sett får egenskaper som vi leter etter når vi velger ledere.

Fy og fy. Slikt må reguleres bort. I en fart. Etterpå kan vi sitte ned og lese Spilleren av Dostojevskij og klappe oss tilfreds på skulderen over å ha unngått en epidemi av slik spillegalskap.

Mon tro om det er tilfeldig at Dostojevskij også skrev Idioten?