- Polakker bør bygge nye veier

Og oljepenger kan finansiere byggingen, mener konsernøkonom Nils Terje Furunes i DnB Nor. Finansminister Kristin Halvorsen er skeptisk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SANDERSTØLEN (Dagbladet): Konsernøkonom Nils Terje Furunes i DnB Nor vil bruke polakker til å bygge norske veier.

- Da kan vi bruke mer av oljepengene, uten at det legger press på den allerede brennhete norske økonomien, sier han.

Finansminister Kristin Halvorsen er derimot skeptisk. Hun tror strømmen av arbeidskraft fra Polen vil avta etter hvert som tidene blir bedre også der. Det sa hun under samfunnsøkonomenes valutaseminar på Sanderstølen. Men det tror konsernøkonom Furunes i DnB Nor ingenting på.

Oljemilliarder på vei

- Den polske arbeidsledigheten har gått ned fra 19 til 15 prosent, men det betyr lite. Det er ikke arbeidsledige polakker som drar til Norge, men faglærte arbeidere som har oppdaget at de kan femdoble og tidoble lønnen, sier Furunes.

Furunes er ikke i tvil om at jungeltelegrafen i Polen vil føre til at venner og familie av de emigrerte polakkene vil lokkes til Norge for å jobbe.

For Furunes betyr det at det er større kapasitet i økonomien enn hva Halvorsen snakker om.

Han vil investere mer av oljemilliardene på vei. Oljefondet har økt fra 386 milliarder kroner i 2001 til 1756 milliarder i 2007.

FOR UTVIDET VEIBYGGING: Konsernøkonom Nils Terje Furunes i DnB NOR mener polakker bør bygge nye veier i Norge. Foto: Scanpix
FOR UTVIDET VEIBYGGING: Konsernøkonom Nils Terje Furunes i DnB NOR mener polakker bør bygge nye veier i Norge. Foto: Scanpix Vis mer

Ledig kapasitet i anlegg

Furunes hevder at det å bygge veier ikke vil legge mer press på den allerede overopphetede norske økonomien.

- Vi må skille mellom bygg og anlegg. Der er stort press innen bygg, mens innen anlegg er det ledig kapasitet, sier Furunes.

Han viser til at det snart blir frigitt mange anleggsarbeidere fra Snøhvit- og Ormen Lange-utbyggingene som kan settes inn i veibygging.

- I tillegg kommer polakkene. Fordelen med dem er at de jobber her et år eller to, før de reiser tilbake til Polen og bruker pengene lokalt på skolegang til ungene eller boliginvestering, sier Furunes.

På den måten bidrar de til økt norsk produksjon uten å presse økonomien i form av økt kjøpekraft.

Furunes mener veiinvesteringer er viktig for fremtiden.

- Gode veier er bra både for næringslivet og privatpersoner. I tillegg vil mange investeringsprosjekter gi mer avkastning enn hva Knut Kjær og Statens pensjonsfond utland kan levere, sa Furunes.

- Er vi best tjent med et godt utbygd land og noe mindre på bok i utlandet, eller med et noe svakere utbygd land og mer på bok i utlandet, spurte Furunes i sitt innlegg på samfunnsøkonomenes valutaseminar i går. Selv heller han mest til det første.

Vi bygger vei der ingen bor

- Både Spania og Portugal bruker mer penger enn oss på veier. For å få fart på økonomien må man investere i infrastruktur, sa førsteamanuensis Knut Boge ved Høyskolen i Akershus i sitt innlegg på valutaseminaret til samfunnsøkonomene i går.

I følge Boge har vi brukt like mye penger på vei som Sverige og Danmark. Forskjellen er at de har brukt pengene på de store veinettene som har kommet mange til gode, mens vi har brukt dem i distriktene der det er få som bor.

- Andre bygger fra innsiden av de store byene og utover, mens vi bygger veinettet utenfra og innover, sier Furunes.

Knut Boge forteller at for mye av veipengene er investert i distriktene, framfor i sentrale strøk. Det forklarer han med valgordningen der, mange politikere kommer fra distriktene og legger veier til sin egen valgkrets.

I følge Boge vil det koste oss 230 milliarder kroner for å ruste opp hele stamveinettet for å håndtere dagens trafikk. Med dagens tempo vil det ta 50 år.

Skeptisk

Sjef i Kredittilsynet, Bjørn Skogstad Aamo, er skeptisk til Furunes ønske om å satse tungt på vei.

- I fjor steg sysselsettingen med 81 000. Så sterk vekst har vi bare hatt to ganger før, i 1976 og 1986, påpeker han. Da endte det med krasjlanding.

- Det er en helt annen økonomi nå. Globalisering og import av arbeidskraft har gitt oss større handlingsrom, sier Furunes.

Veibygging kan løse klimaproblemet

- Veinettet er kraftig overbelastet på de mest trafikkerte strekningene, noe som øker tallet på ulykker. I dag er det fem prosent som oppfyller kravene om trafikksikkerhet og miljø, sier Knut Boge, førsteamanuensis ved Høyskolen i Akershus.

I følge Boge kan veiutbygging løse noe av klimaproblemet.

- På en dårlig Vestlandsvei kan en trailer bruke 20 til 30 liter bensin på milen. Hadde veinettet hatt en standard som gjorde at man kunne kjøre i et jevnt tempo, ville bensinbruken kunne reduseres til 5 liter milen, sier Boge til Dagbladet.