-  Polakker kan godt få «dumpelønn»

Norske ledere mener 150 000 kroner i året er høy nok lønn for polske og baltiske bygningsarbeidere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det viser en undersøkelse som i dag gjengis i nyhetsbrevet MandagMorgen. Undersøkelsen er utført av MMI, og 546 ledere er blitt spurt om hvor lav de mener en årslønn må være for at den kan karakteriseres som sosial dumping.

Et forkastelig syn

Svarene vekker vrede hos norske arbeidstakerorganisasjoner:

-  Slike holdninger er uakseptable. Det er ikke mulig å leve av en slik lønn i Norge, sier Knut Bodding, leder i forhandlingsutvalget i LO, til Dagbladet.

Arve Bakke, nestleder i Fellesforbundet, følger opp:

-  Jeg trodde ikke at norske ledere hadde et slikt syn. Det er helt forkastelig, og overrasker meg.

Polen og Baltikum

Med EU-utvidelsen 1. mai i fjor åpnet vi grensene for billig østeuropeisk arbeidskraft. Tall fra Aetat viser at arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene økte med 40 prosent i 2004, til 25 000. Nesten alle arbeiderne kommer fra Polen, Litauen og Latvia.

POLSK ARBEIDSKRAFT: 1. mai i fjor åpnet vi grensene for billig østeuropeisk arbeidskraft. Denne gjengen tok den gangen båten fra Polen, og er her på vei fra arbeidsformidlingsfirmaet Adecco til Politiets utlendingsenhet for å hente nødvendige papirer. Foto: Geir Bølstad Vis mer

150 000 kroner, som lederne altså mener er akseptabelt, er langt lavere enn den laveste minstelønna i Norge.

Men det er ikke alle som engang tjener så mye, og Fellesforbundet har også dokumentert at bygningsarbeidere fra Polen og Baltikum tjener langt dårligere enn den norske tariffen ved en lang rekke anlegg rundt Oslofjorden.

Litt over halvpartene av lederne mener at grensen for sosial dumping ligger under 150 000 kroner, litt under halvparten mener at grensen ligger over, skriver MandagMorgen.

Halve minstelønna

I dag er omfanget av sosial dumping størst i byggenæringen. Problemet er mest omfattende i bransjer hvor språkkravene er små, og lønnen utgjør en stor del av kostnadene. LO og Fellesforbundet kjemper nå for å bedre vilkår for de østeuropeiske arbeiderne.

-  Utenlandske arbeidstakere som jobber i Norge, skal ha norske arbeidsvilkår med norsk lønn. Vi har sett eksempler der polakker jobber på norske byggeplasser for bare halvparten av vanlig minstelønn, og det er uakseptabelt, sier Knut Bodding i LO.

Organisasjonene ønsker nå en minstelønn, også for uorganiserte østeuropeere.

-  Vi ønsker en allmenngjøring av tariffavtalen, med minstesatser for alle arbeidere. I første omgang vil vi at det skal allmenngjøres på byggeplasser i Oslofjord-området, for å forhindre sosiale dumpingen i bygg og anleggsbransjen, sier Bodding.

Tariffnemnda avgjør om vi vil få en slik allmenngjøring. Både arbeidstakerorganisasjonene og NHO sitter i nemnda, men NHO har ennå ikke bestemt seg for om de vil gå inn for en slik ordning. I går kveld var de heller ikke spesielt lystne til å kommentere norske lederes syn på saken:

-  Det vi kan si, er at vi tar svarene deres til etterretning, sier informasjonssjef Øyvind Lind Petersen i NHO.

Undergraver arbeidslivet

LO og Fellesforbundet frykter også for medlemmenes jobber, ved at utenlandsk arbeidskraft utnyttes med dårligere arbeidsvilkår, og at norske arbeidstakere dermed utkonkurreres.

-  Når dette settes i system, kan det undergrave store deler av arbeidslivet. Det kan ødelegge for lærlingsystemet, og på lang sikt skyter bransjen seg i foten, mener Bodding i LO.

Fellesforbundet håper at den store lønnsforskjellen bare vil eksistere i en periode.

-  Vi tror at dette er en overgangsfase. Lønnsnivået i landet de kommer fra, vil gradvis stige, og de vil også skjønne at lønnsnivået er høyere her i Norge, og etter hvert kreve høyere lønn, sier nestleder Arve Bakke i Fellesforbundet.