Polen vil ha mer av EU

Polen krever mer landbruksstøtte fra EU, og risikerer å miste neste års EU-utvidelse. Akkurat nå sitter landets statsminister i harde forhandlinger med Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter planen skal EU-toppmøtet i København åpne for ti nye medlemsland i EU fra første mai 2004. Dette er Estland, Latvia, Litauen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Kyros, Malta og Polen.

I går truet Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen med at Polen kan risikere å bli stående utenfor utvidelsen i 2004 hvis de ikke godtar EUs betingelser. Landet krever mer i støtte, spesielt til landbruk. Danmark har for tiden formannskapet i EU.

I dag ble det innkalt til nye forhandlinger mellom Rasmussen, og Polens statsminister Leszek Miller. Den danske avisen Berlingske Tidende skriver at en representant for den polske delegasjonen sier at Rasmussen krever svar i dag på om Polen sier ja eller nei til EUs tilbud. Landet kan ikke regne med at EU tryller fram nye penger i siste øyeblikk, mener Rasmussen.

- Utvidelse utenkelig uten Polen

Polen var det første landet i Øst-Europa til å forlate kommunismen, og er med sine 38 millioner det absolutt viktigste søkerlandet. Tysklands forbundskansler Gerhard Schröder sier at det er «utenkelig» å utvide EU uten å ta med Polen.

Hvis Polen ikke blir med i denne runder kan landet først bli med i 2007, sammen med Romania og Bulgaria.

Krever to milliarder euro

Problemet er landbruksstøtten. Polen har en stor og gammeldags landbrukssektor, over en fjerdedel av landets innbyggere lever direkte eller indirekte av landbruket. EU er ikke villig til å gi polske bønder like mye i subsidier som de gir til bøndene i dagens medlemsland. EUs tilbud er at polske bønder skal få en fjerdedel av hva EU-bønder får i direkte støtte.

EU tilbød i går de nye søkerlandene en pakke på 40 milliarder euro i støtte til miljøopprenskning, landbruk og fattige reguioner. Polen mener dette ligger to milliarder euro under hva EU satte av til utvidelsen i Berlin i 1999.

Men pengekrangel i København er ikke det eneste som står i veien for at foregangslandet Polen skal bli med i EU i løpet av 2004. Landet er fortsatt et av de søkerlandene der opinionen er mest positiv til EU, men nei-siden er økende. I EU-kommisjonenes siste eurobarometer oppgir 52 prosent av de spurte i Polen at de oppfatter EU-medlemsskap som «en god ting».

Dette er søkerlandene i denne runden:

  • POLEN: EUs største kandidatland med 38 millioner innbyggere. Nøyaktig 100 ganger større enn det minste kandidatlandet, Malta. Flateinnhold: 312.000 kvadratkilometer. BNP (bruttonasjonalprodukt) per. innb: 8.700 euro. Hovedstad: Warszawa.

    40 prosent av befolkningen bor på landsbygda, og 5,5 millioner polakker lever direkte av landbruket. Utbredt skepsis til vilkårene for EU-medlemskap blant bønder. Polen har ennå ikke takket ja til forhandlingstilbudet fra EU, og gambler på løsning under EU-toppmøtet.

  • UNGARN: En av de sterkeste økonomiene i Sentral-Europa, med en vekst

    som er det dobbelte av snittet i EU. BNP per. innb.: 11.700 euro. 10 millioner innbyggere. 93.000 km2. Hovedstad: Budapest.

    Startet begrenset markedsøkonomi alt under kommunistene i 1968, og landets sterke økonomi har motstått inflasjon og arbeidsledighet etter at det brøt med kommunismen. Ungarn er et av de mest entusiastiske EU-landene, med målinger som viser opptil 80 prosent ja til EU.

  • TSJEKKIA: Økonomien er kraftig modernisert siden kommunistene falt i 1989 og Tsjekkoslovakia ble delt i Tsjekkia og Slovakia i 1993. 10 millioner innbyggere, 79.000 km2. Hovedstad: Praha. BNP per. innb.: 13.500 euro.

    EU ber Tsjekkia intensivere kampen mot korrupsjon i politikk og næringsliv. Tsjekkia frykter at prisene vil stige når landet går inn i EU.

  • SLOVAKIA: Europas yngste land har 18 prosents arbeidsledighet. 5,5

    millioner innbyggere. 50.000 km2. Hovedstad: Bratislava. BNP per. innb.: 10.800 euro.

    EU kritiserer svake tiltak mot korrupsjon og dårlig behandlingen av landets sigøynere. Landets nye sentrum-høyre-regjering har lovet å jobbe for tettere integrasjon med både EU og NATO. Ble invitert inn i NATO i år, tre år etter Tsjekkia.

  • SLOVENIA: Landet har en moderne økonomi og viktig strategisk beliggenhet mellom Sentral-Europa, Balkan og Vest-Europa. 2 millioner innbyggere, 20.000 km2. Hovedstad: Ljubljana. BNP per. innb.: 16.000 euro.

    Slovenia er eneste tidligere Jugoslavia-republikk blant kandidatlandene. Startet moderniseringen av økonomien alt som del av Jugoslavia, og har tette bånd til Østerrike og Tyskland. EU landet skjerpe grensekontroll for å stanse

    ulovlig innvandring og narkosmugling.

  • LITAUEN: Det største av de tre baltiske landene med 3,5 millioner innbyggere,

    men lenge ansett som det fattigste. 65.000 km2. Hovedstad: Vilnius. BNP per. innb.: 6.600 euro.

    Jordbruket sysselsetter en av fem innbyggere, med en særlig sterk meierisektor. Litauen ser på seg selv som en «Baltisk tiger» etter en vekst på 5,9 prosent i fjor og 5,7 prosent så langt i første halvår i 2002. EU har kritisert landets rettsvesen.

  • ESTLAND: Er det minste av de tre baltiske landene med 1,5 millioner

    innbyggere. Stor russisk minoritet på nesten 30 prosent. 45.000 km2. Hovedstad: Tallinn. BNP per. innb.: 8.500 euro.

    Estland håper EU-medlemskap vil krympe velstandskløften mellom Baltikum og Norden. Det minst korrupte kandidatlandet, ifølge EU-kommisjonen. Estland har høy bruk av mobiltelefon og Internett og har gjennomført tøffe reformer siden landet brøt med Sovjetunionen i 1991.

  • LATVIA: Det mellomste baltiske landet har 2,4 millioner innbyggere. 64.000 km2. Hovedstad: Riga. BNP per. innb.: 6.600 euro.

    Russiske styrker sto i landet helt fram til 1994, og den russiske minoritet i landet er på 30 prosent. Mangeårig strid om privatisering av det kollektiviserte landbruket. EU kritiserer manglende kontroll med korrupsjon og dårlig matsikkerhet.

  • KYPROS: Landet har moderne økonomi, men problemer med forholdet til Tyrkia. 760.000 innbyggere, inkludert 87,000 i den tyrkiske sonen. 9.200 kvadratkilometer. Hovedstad: Nicosia. BNP per. innb.: 18,500 euro.

    Øya er delt i to siden 1974 etter tyrkisk okkupasjon av nord. Tyrkia truer med å annektere denne delen om det greskkypriotene går inn i EU alene.

  • MALTA: Blir minste EU-land med 400.000 innbyggere (mindre en Luxembourg) - hvis ikke det skeptiske folket sier nei i folkeavstemningen. 316 km2. Hovedstad: Valletta. BNP per. innb.: 11.900 euro.

    Middelhavsøya er splittet i synet på medlemskap. Folket i den unge selvstendige nasjonen nærer dyp skepsis til overnasjonal styring fra Brussel.

    Øyas hovedinntektskilde er turisme, som tredobler befolkningen hver sommer.

ULTIMATUM: Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen (t.v) krever at hans polske kollega Leszek Miller svarer i dag på EUs medlemskapstilbud.