Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Polens hjemlengsel

WARSZAWA (Dagbladet): Den imponerende bygningen som en gang var hovedkvarteret for Polens kommunistparti, er i dag overtatt av Warszawa Stock Exchange. Der kommunistene for et tiår tilbake hersket med uinnskrenket makt, er det nå kontantene som er konge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik sett representerer Warszawa-børsen på mange måter landets dramatiske overgang fra kommuniststyre til en nesten kompromissløs markedsøkonomi. Med sin søknad om medlemskap i EU, og medlemskap i NATO, ser polakkene nå en historisk sjanse til endelig å bli en del av både vestlig økonomi og forsvar. For Polen vil det være som å komme hjem - hjem til Vesten der polakkene mener landet egentlig hører hjemme - etter å ha vært delt og klemt mellom stormaktene i århundrer.

  • Landets eventyrlige økonomiske vekst er i dag Polens fremste argument for at landet bør bli EU-medlem. I motsetning til det postkommunistiske Russland fikk regjeringen i det postkommunistiske Polen full støtte for innføringen av markedsøkonomien. Landets første ikke-kommunistiske finansminister, Leszek Balcerowicz, slapp prisene løs, gjennomførte dramatiske kutt i budsjettene, og gjorde landets zloty til en konvertibel valuta. Det førte til en galopperende inflasjon, helt opp i 670 prosent, levestandarden sank betydelig, og enigheten om en markedsøkonomi etter vestlig mønster ble satt på en hard prøve.
  • I dag har Polen en stabil valuta, moderat inflasjon, og har etablert et finansmarked med et regelverk som utenlandske investorer har stor tillit til. Politikernes brennende ønske om EU-medlemskap har også ført til stor kompromissvilje og reformiver for å tilpasse seg medlemskapskravene.
  • Likevel er EU tilbakeholdne med å gi Polen grønt lys for sluttforhandlinger. Det skyldes i første rekke at mange EU-land ser at en utvidelse av EU østover kan bli svært kostbar. Hvis EU bl.a. holder fast ved sin jordbrukspolitikk, vil en utvidelse føre til dramatisk utgiftsøkning for dagens medlemsland. Det har ført til at bl.a. Frankrike har slått til lyd for omfattende endringer i regelverket før nye land blir invitert inn i varmen.
  • Frykten for at polske arbeidssøkere skal strømme inn i andre EU-land, er også et argument mot medlemskap som har fått Østerrike til å signalisere at de kan komme til å blokkere en tidlig utvidelse østover. Polen holder fast ved at målet er medlemskap i 2003, men signalene fra EU gjør at det neppe er realistisk, og at en inntreden knapt er mulig før 2005, eller kanskje ikke før i 2007.
  • Meningsmålingene i Polen viser i dag et solid ja-flertall i befolkningen. Politikerne frykter imidlertid at hvis det drøyer for lenge før man er i reelle forhandlinger, kan nei-gruppene få stadig større tilslutning. I dag er motstanderne mot medlemskap i hovedsak bønder. I likhet med norske fiskere som fryktet spanske trålere «i fjæresteinen», frykter polske bønder at billig mat fra andre EU-land skal ta fra dem levebrødet. I motsetning til store mekaniserte bruk i EU, er de polske gardene små og lite effektive. Allerede i dag pøses subsidierte landbruksvarer som svinekjøtt, kylling og frukt fra EU inn i Sentral-Europa. For polske bønder betyr det at prisene synker, samtidig som utgiftene stiger.
  • Polen har stadig bedt om å få en dato for når landet kan bli medlem. Før man har en dato, vil man ikke vedta alle de omfattende lovendringer og kostbare administrative tiltak som EU krever må være på plass. Uansett dato vil Polen få det travelt med å innfri kravene. 180 nye lover må vedtas, det må bli ytterligere fart i privatiseringen, 100000 ansatte i kullmilene må omplasseres, skattene må reduseres, og det må gjennomføres dramatiske omstruktureringer i landbruket og tungindustrien.
  • Polske politikere, som følger drømmen om EU som om EU var den hellige gral, lover imidlertid at bare de får en dato for når landet kan bli medlem, så vil alt dette komme på plass. Da holder de seg kanskje til den polske nasjonalsangen, som heter «Ennå er det håp for Polen».
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media