Polens toppmøte

I tilfelle det ikke blir enighet om EUs grunnlov på toppmøtet i Brussel, har kandidatlandet Polen bidratt betydelig til det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tirsdag

sa Frankrikes president Jacques Chirac at det fremdeles ikke er sikkert at det blir enighet om unionens første grunnlov på morgendagens toppmøte i EU når regjeringssjefene fra de femten medlemslandene og de ti kandidatlandene møtes i Brussel. I tilfelle det ikke blir enighet nå, har kandidatlandet Polen bidratt betydelig til det. Ian Traynor i den britiske avisa The Guardian kalte i går Polen for «den nye, slemme gutten i den europeiske gata». Med sine 38 millioner innbyggere er Polen større enn de ni andre kandidatlandene til sammen, og bare litt mindre enn Frankrike.

President Chirac hadde spist middag i Paris med Tysklands Gerhard Schröder, som er ganske irritert over at Polen og Spania tviholder på stemmerettsreglene fra toppmøtet i Nice. Dette kompromisset kalles nå en «feil» fordi det gir Spania og Polen uforholdsmessig stor innflytelse i unionen på bekostning av Tyskland, som med sine 80 millioner er EUs største land.

I morgen tidlig

skal Storbritannias statsminister Tony Blair spise frokost med Chirac og Schröder. I kveld skal Blair møte fungerende unionsformann, Italias statsminister Silvio Berlusconi. Dette er bare litt av den hektiske aktiviteten de neste to dagene for å rydde unna det siste av det som lar seg rydde unna, og utsette det man fortsatt ikke kan bli enige om. Chirac truer med å skyve på hele grunnlovssaken enda nærmere den formelle utvidelsen fra femten til tjuefem medlemsland, som skal finne sted i mai. Helgas toppmøte er egentlig siste frist for et kompromiss, men den inngår i tilfelle bare blant alle de andre «siste» fristene som EU har brutt på sin kronglete vei via utallige kompromisser til dagens stadig mer omfattende og dypere samarbeid.

Det ferskeste

eksempelet på et EU-kompromiss er forslaget som det italienske formannskapet satte fram tirsdag kveld om at den gjensidige forsvarsgarantien i den nye grunnloven, som har nesten samme innhold som artikkel fem i Atlanterhavspakten, ikke vil «endre» visse medlemslands forsvars- og sikkerhetspolitikk. Disse «visse» medlemslandene er Sverige, Finland, Østerrike og Irland, som nå ikke lenger kaller seg nøytrale, men alliansefrie. Sveriges utenriksminister Laila Freivald sa tidligere i uka at det var avgjørende for disse landene å bevare sin alliansefrihet ved at unionens grunnlov på dette punktet ikke innfører en automatikk, men forutsetter en selvstendig, aktiv beslutning om å bidra.

Men det

var ikke Freivald og hennes alliansefrie kolleger president Jacques Chirac irriterte seg over da han varslet at hele grunnlovstoppmøtet kan bli resultatløst. Det var framfor alt Polen, som også har kjørt det tøffeste løpet gjennom forhandlingene om medlemskap. Polens statsminister Leszek Miller, som nylig besøkte Norge, har vist seg som en knallhard negl, og Polen har verken latt seg lokke eller true til å gi opp noen av den stemmevektsfordelen som ligger i det såkalte Nice-kompromisset. Mandag var det Miller som advarte mot «fiasko» i Brussel.

EU har vært gjennom mange slike «fiaskoer». Da har det bare tatt litt lengre tid før et kompromiss kom på plass.

Chiracs irritasjon

henger sammen med at Polen inntok rollen som det ledende landet i det USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld kalte «Det nye Europa» under den knallharde fransk-tyske konfrontasjonen med USA foran invasjonen i Irak i vår. Polske kommandosoldater deltok i invasjonen, og i dag har Polen 2500 egne soldater i det okkuperte Irak og kommandoen over en region.

Polakkene har ikke glemt at president Chirac nokså arrogant sa at de kandidatlandene til EU som støttet USA foran Irak-invasjonen, «hadde misbrukt en gyllen mulighet til å tie stille». Men EU er fortsatt nasjonenes union som befinner seg svært langt unna den føderale statsdannelse som tar makta fra nasjonale regjeringer. Polens hardkjør er et eksempel på det. «Vi kommer inn med et skikkelig smell. Og tyskerne kommer ikke til å glemme dette,» sier en polsk kilde til The Guardian.