KRISEHÅNDTERING: I september 2015 ble en norsk-somalisk kvinne skutt og såret av politiet på Grønland i Oslo. Det førte til at hundrevis av mennesker tok til gatene med beskyldinger om politivold. En rutinert politimann sitter igjen med mesteparten av æren for at det ikke ble opptøyer i Oslos gater den dagen. Video: Øistein Norum M... Vis mer

Advarer mot å være naive:

«Politi-imamen»

Politimann Erik Andersen arbeider for at flere ungdommer skal gå i moskeen. Han hevder at jobben består i å plukke opp bitene fra en integreringspolitikk som har slått feil.  

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Vi skal drepe dere. Dere skulle ikke kødda med oss, ropte en av de sju personene som stormet inn på bønnerommet i moskeen i Urtegata.

KONFLIKT: Politiet ved inngangen til moskeen i Urtegata i Oslo i mars 2006. Tre personene ble skadet etter angrepet.
Foto: Morten Holm / SCANPIX
KONFLIKT: Politiet ved inngangen til moskeen i Urtegata i Oslo i mars 2006. Tre personene ble skadet etter angrepet. Foto: Morten Holm / SCANPIX Vis mer

Bevæpnet med en stor brødkniv, cricket-køller, hammer og balltre gikk de til angrep på flere av personene som var samlet til ettermiddagsbønn i Oslo-moskeen.

Da slaget var over lå flere hardt skadde personer igjen på gulvet. Blodet fløt etter flere alvorlige stikk- og slagskader og en ble sendt på sykehus med livstruende skader.

Årsaken til det brutale angrepet var uenighet om hvem som skulle være imam i Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen.

En politibetjent fra forebyggende avdeling i Grønland politidistrikt ble kontaktet . Situasjonen var på kokepunktet da politimannen nådde fram. Flere medlemmer fra de to fraksjonene i moskeen hadde strømmet til og det var våpen overalt da betjenten gikk i mellom og fikk roet situasjonen.

- Ideen med en egen moskékontakt i politiet kom etter episoden borte i den gamle moskeen i 2006. Vi satt oss ned - moskeene, Islamsk råd og politiet - og fant ut at dette var løsningen, forteller Kåre Stølen, stasjonssjef ved Grønland politistasjon, med myndig røst.

BRUTALT: En av de tre personene som ble skadet i knivstikkingen på moskeen, blir her fraktet til en ambulanse.
Foto: Morten Holm / SCANPIX .
BRUTALT: En av de tre personene som ble skadet i knivstikkingen på moskeen, blir her fraktet til en ambulanse. Foto: Morten Holm / SCANPIX . Vis mer

Løsningen het Erik Andersen, politimannen som hindret mer blodsutgytelse i moskeen. I over ti år har han vært moskékontakt, og jobber blant annet for å holde ungdommer i moskeene. Nå kalles han bare «politi-imamen»

Artikkelen fortsetter under annonsen

For ingen i Oslo-politiet kjenner moskeene, imamene eller muslimene i Oslo som Erik Andersen gjør. En gang tok han med seg imamer fra de største moskeene til Mysen for å spille volleyballkamp mot politiet.

Imamene vant.

Et lagspill

- Jeg kommer til å snakke på norsk, sier mannen i uniform bestemt og rolig.

Før han inntok talerstolen i Lahore pensjonistforening for å snakke om narkotika, håndhilste Andersen på alle i rommet: «Assalama aleikum» og forsiktige bukk, «godt å se deg, hvordan er det med barna?».

- Politiet i Oslo er her for dere. Dere kan snakke med oss. Vi må jo spille på lag, fortsetter Andersen i en innøvd tale om forebyggende arbeid mot narkotikasalg.

TÅLMODIG: Erik Andersen er en kjent skikkelse i Oslos moskeer og blir ofte invitert til å holde foredrag. Han har lært seg å bli strengere på tid, men det er ikke alltid skjemaet holder når talelisten blir lang og myndighetspersoner fra inn- og utland banker på moske-døra. Video: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Slik har det ikke alltid vært.

- Før var muslimene redde for politiet og politiet lurte på hva som skjedde i moskeene, forteller Ghulam Sarwar, forstanderen i Central Jamaat-e Ahl-sunnat-moskeen på Grønland.

Sarwar har vært en nøkkelperson i Andersens jobb med å skape dialog mellom det muslimske miljøet og politiet.

-Forsto knapt et ord

I ti år har Andersen trasket opp og ned trappene til moskeene i Grønland politikrets, med håp om å skape et bedre bånd mellom hovedstadens muslimske miljøer og Oslo-politiet.

- Halvparten der inne forsto knapt et ord av hva jeg sa. Derfor er det viktig å prate med enkle ord og gjenta det enkle ofte, sukket Andersen på vei ut døra.

- Jeg ser det jo på dem. De nikker og ser på meg, smiler og later som, men ordene fatter de ikke. Noen av dem har bodd i Norge i 30 år.

TILSTEDE: Erik Andersen blir ofte invitert til seminarer og til å holde foredrag om politiets arbeid i Oslos moskeer. Her sammen med den pakistanske ambassadøren Riffat Masood.  Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
TILSTEDE: Erik Andersen blir ofte invitert til seminarer og til å holde foredrag om politiets arbeid i Oslos moskeer. Her sammen med den pakistanske ambassadøren Riffat Masood.  Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Heldigvis er det innvandrerungdommene Andersen helst vil nå, og de snakker som regel godt norsk. For å motvirke kriminalitet og radikalisering blant innvandrerungdom jobber han - utrolig nok, kanskje - for at innvandrerungdommen skal bli i moskeene sine.

Andersen mener 14 til 17 er de kritiske årene. Da begynner ungdommene å vandre gatelangs og veien til kriminell virksomhet er kort. Da er moskeene å foretrekke.

-Jeg bommet veldig lenge med taktikken. Ga masse informasjon til barna, når det var foreldrene vi burde snakket med. Innvandrer-foreldrene må forstå norsk bedre, de må på banen og lære hvordan ting fungerer i Norge, sier han tydelig.

EFFEKT: Så hvordan vet Andersen om jobben hans - alle timene i moskeene, alle møtene som begynner for seint og går for døve ører - egentlig fungerer?- Fordi de fortsatt ringer meg, svarer han kjapt. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
EFFEKT: Så hvordan vet Andersen om jobben hans - alle timene i moskeene, alle møtene som begynner for seint og går for døve ører - egentlig fungerer?
- Fordi de fortsatt ringer meg, svarer han kjapt. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
Vis mer

-Vi burde stille høyere krav til innvandrere?

-Ja, jeg tror vi har vært litt redde for å bli kalt rasister her i Norge. Alle mennesker fungerer bedre om det settes tydelige krav til dem. Snillisme skaper ikke trygghet for dem som kommer hit. De behøver klare rammer.

Radikalisering

Nå er Andersen ferdig med moskeer – i alle fall i jobbsammenheng. 60-åringen ble pensjonist 1. oktober. Han kunne gått av for tre år siden, men valgte å bli. Jobben var for spennende og viktig.

Der Andersen har fokusert på de sju-åtte største moskeene, kommer etterfølgeren hans til å legge vekt på å opprette kontakt med alle de 28 moskeene i Grønland politidistrikt. Da blir det mindre personlig kontakt.

- Det blir nok ikke like lett for moskeene å kontakte oss nå. Da er radikalisering én av tingene jeg er bekymra for. Vi skal ikke være naive å tro at en person ikke kan bryte ut av en vanlig moske, bli med IS-«folka» og finne på terror i Oslo, sier han.

Andersen er rask til å presisere å si at han ikke kjenner til noen form for radikal islamisme i en norsk moské.

- Det er mye større fare i de små moskeene. Der er det vanskeligere for politiet å vite hva som skjer. Vi kommer oftere til stengte dører. I de små moskeene er ting vanskeligere å få tak på for oss i politiet. Det er mer i det skjulte. Der kan det skapes kontakter inn til radikale miljøer, legger han til.

DIALOGANSVARLIG: I over ti år har han vært moskékontakt, og jobber blant annet for å holde ungdommer i moskeene. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
DIALOGANSVARLIG: I over ti år har han vært moskékontakt, og jobber blant annet for å holde ungdommer i moskeene. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Opptøyer

Mens mediene var mest opptatt av at kronprins Haakon hadde hull i sokken da han besøkte Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen i september i 2015, dro det seg til i naboblokka. En norsk-somalisk kvinne truet et barn med en kjøkkenkniv og politiet skjøt og skadet kvinnen.

DRAMATISK: 18. september 2015 ble en norsk-somalisk kvinne skutt av politiet, som mente hun oppførte seg truende overfor et lite barn og trodde hun var våpen. Mange muslimer i Oslo ble rasende, og mente kvinnen aldri hadde blitt skutt om hun var hvit. Foto: Privat.
DRAMATISK: 18. september 2015 ble en norsk-somalisk kvinne skutt av politiet, som mente hun oppførte seg truende overfor et lite barn og trodde hun var våpen. Mange muslimer i Oslo ble rasende, og mente kvinnen aldri hadde blitt skutt om hun var hvit. Foto: Privat. Vis mer

Ryktene spredde seg fort og i løpet av kort tid var 400 personer samlet i Breigata. Mange muslimer i Oslo ble rasende, og mente kvinnen aldri hadde blitt skutt om hun var hvit. Nok en gang ble Andersen kontaktet. Forskjellen fra drapsforsøkene i moskeen i 2006 var at Andersen nå hadde et bredt og solid kontaktnett i det muslimske miljøet. En av de han ringte var generalsekretær i islamsk råd, Mehtab Afsar.

SAMARBEID: Mahtab Afsar som er generalsekretær i Islamsk Råd Norge setter pris på samarbeidet med politiet. Her er Afsar i  Central Jam-E-Mosque World Islamic Mission Norway som ligger på Tøyen i Oslo.  Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
SAMARBEID: Mahtab Afsar som er generalsekretær i Islamsk Råd Norge setter pris på samarbeidet med politiet. Her er Afsar i  Central Jam-E-Mosque World Islamic Mission Norway som ligger på Tøyen i Oslo. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Erik ringte meg og fortalte at det hadde vært en hendelse. Vi møttes i Breigata og fikk formidlet hva som egentlig hadde skjedd, sier Afsar.

Ledelsen i Oslo-politiet tror det kunne endt med opptøyer om ikke Andersen og Afsar sammen hadde roet situasjonen.

- Mange med minoritetsbakgrunn har forakt for uniform og makt fra sine respektive hjemland. Når man ser en uniformert politimann, tror man at de kommer til å arrestere deg. Men slik er det jo ikke her. Her jobber politiet på en helt annen måte, sier Afsar

NETTVERK: Mahtab Afsar, som er generalsekretær i Islamsk Råd Norge, er en av Erik Andersen nærmeste samarbeidspartnere. Sammen har de meglet i konflikter og hindret opptøyer og voldlige episoder. Video: Øistein Norum Monsen / Dagbladet. Vis mer

AK-47

- Vi pleier å spøke med ungdommene som kommer hit at det sitter en imam med en AK-47 rundt hjørnet, sier forstander og styreformann Ghulam Sarwar.

INVITERER: Forstander i Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen, Ghulam Sarwar og Erik Andersen har samarbeidet tett. Det var Sarwar som først tok initiativet til å invitere politiet inn i moskeen. Nå kommer det stadig delegasjoner fra politihøgskolen på besøk. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
INVITERER: Forstander i Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen, Ghulam Sarwar og Erik Andersen har samarbeidet tett. Det var Sarwar som først tok initiativet til å invitere politiet inn i moskeen. Nå kommer det stadig delegasjoner fra politihøgskolen på besøk. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Siden samarbeidet med Andersen startet har både barføtte politikere og studenter fra politihøgskolen rent ned dørene på moskeen.

- Islam er en fredelig og vennlig religion, men først og fremst er vi mennesker, sier Sarwar.

Ungdommer i 16-17 års alderen forsvinner oftere ut av moskeen. Noen få søker en annen retning av Islam og er i fare for å radikaliseres.

Det er ikke bare ungdommene som behøver veiledning. Kåre Stølen, Andersens sjef, beskriver arbeidet som «konstant voksenopplæring».

- Mange av de politiet kommer borti, de går ikke i moskeen. De faller ut og har ikke gode rollefigurer i form av fedre. Hvis politiet hadde investert pengene riktig, så hadde vi brukt mye mer på barn og unge. Der får vi mest igjen, fortsetter polititoppen.

STØTTER DIALOG: Kåre Stølen er stasjonssjef på Grønland politistasjon i Oslo. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
STØTTER DIALOG: Kåre Stølen er stasjonssjef på Grønland politistasjon i Oslo. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Erik er den komplette politimann, skryter Stølen

Mehtab Afsar støtter Stølens gjengivelse.

- Vi kaller bare Erik for politi-imamen, smiler han.

Camping med kidsa

Det er lørdag – egentlig en fridag for Andersen – og han er i Trysil med sin arvtaker, Øyvind Haslestad, en mann som visstnok leser Koranen og religionshistorie på sengekanten.

De er ikke alene. Med på turen er 15 ungdommer fra moskeene i Oslo.

- De er litt usikre. Mange av disse guttene har ikke vært nord for Sinsen-krysset. Hadde jeg sagt det var saltvann i Trysil-elva ville halvparten trodde meg, humrer Andersen.

BLINDEBUKK: Ungdommene fra moskeen løper blinde rundt i skogen. På sidelinjen står Erik Andersen og passer på at ingen skader seg. Han har tatt med seg 15 ungdommer til Trysil for å bygge tillit til en ny generasjon muslimske gutter. Video: Øistein Norum Monsen/Dagbladet. Vis mer

Målet med turen er, ifølge Andersen, at guttene skal få oppleve noe annet enn indre Oslo. De skal bygge tillit til politiet, og bli ledere i miljøet. Så skal de, dersom Andersens plan fungerer da, inspirere andre unge til å gå i moskeene, heller enn å reke langs Akerselva. Samtidig skal de motarbeide eventuelle radikale krefter internt i moskeen.

Og dersom de skulle komme over en selvmordsbomber eller to, så skal politiet og Andersen være den første de ringer.

- Poenget er at unge gutter i det muslimske miljøet skal få et annet forhold til oss i politiet. De skal stole på oss, vite at de kan komme til oss med informasjon eller bekymringer. Når vi er her er vi faktisk kamerater, alle sammen.

-Erik har vært aktiv i moskeen lenge, forteller Usman Boota (17), en av guttene som er med på Trysil-turen, til Dagbladet.

- Hvis det er noen problemer, så er det bare å snakke med Erik når han er i moskeen. Han hjelper oss mye, og det er aldri noe stress, fortsetter 17-åringen.

GUTTETUR: Usman Boota har lært seg å stole på Erik «politi-imamen» Andersen. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
GUTTETUR: Usman Boota har lært seg å stole på Erik «politi-imamen» Andersen. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Hva vi kan lære

Andersen innrømmer at han hadde visse fordommer da han begynte å vanke i moskeene. Til å begynne med gjorde jobben han mer skeptisk til innvandring, til hele prosjektet om et multikulturelt storsamfunn i Norge.

- Jeg er mer positiv nå, altså. Nå er moskeene mer åpne, og skaper tiltak som inkluderer ungdommene. Men det er fortsatt en lang vei å gå.

KJENNING: - For meg er islam fred, men man kan jo begynne å lure når de roper på sin gud og halshugger folk. Folk jeg snakker med i moskeene tar helt avstand fra IS. De tror nesten ikke det er mulig, forsikrer Erik Andersen. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
KJENNING: - For meg er islam fred, men man kan jo begynne å lure når de roper på sin gud og halshugger folk. Folk jeg snakker med i moskeene tar helt avstand fra IS. De tror nesten ikke det er mulig, forsikrer Erik Andersen. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Kan ikke-muslimer lære noe av muslimer?

- Ja, bevares. Vi kan lære medmenneskelighet og respekt. Muslimene jeg møter er utrolig omsorgsfulle, de snakker ikke om seg, som vi nordmenn gjør, men de spør heller om deg og familien din. Jeg har en sønn som er funksjonshemmet, og de spør hele tiden hvordan det går med ham. Sånt inspirerer meg til å gjøre en innsats.

Feilslått politikk

I ti år har Andersen hentet lønn uten å legge så mye som en forbryter i lenker, ikke avfyrt ett skudd, ikke gjort mye av det vi kan kalle tradisjonelt politiarbeid: Å fakke røvere og kjeltringer.

- Du jobber der norsk integrering ikke har fungert?

-Ja, jeg ser at jeg jobber med følgene av en politikk som slo feil for 15 – 20 år siden. Innvandrerforeldrene må lære seg norsk og lære konsekvensene dersom barna deres bryter loven.

Andersen er altså politimann som jobber aktivt for at innvandrerungdom, spesielt gutter, skal gå i moskeen. Til dem som måtte mene: «er det dette skattepenga mine går til», har Andersen følgende å si:

- Moskeen er en trygghet for ungdommene, et sted hvor positive ledere kan sørge for at de unge får riktige verdier og holdninger, at de ikke bryter lover, og ikke føler seg fristet av radikalisering. Det er dét som er poenget mitt, ikke at de nødvendigvis skal sitte å be til Allah hele tida.

TILLIT: Erik Andersen har flere ganger tatt med seg ungdommer fra moskeene i Oslo på turen ut i skog og mark for å bygge tillit til etaten blant innvandrerungdom Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
TILLIT: Erik Andersen har flere ganger tatt med seg ungdommer fra moskeene i Oslo på turen ut i skog og mark for å bygge tillit til etaten blant innvandrerungdom Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer