Politi-informant ble avslørt og måtte rømme landet. Nå skal det bli tryggere å varsle om farlige kriminelle

Sterkere vern av politikilder bankes igjennom på Stortinget i kveld.

RØMTE LANDET: Denne politiinformanten ble avslørt av farlige kriminelle og har gått i dekning.
RØMTE LANDET: Denne politiinformanten ble avslørt av farlige kriminelle og har gått i dekning.Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I Dagbladets papirutgave i dag kan man lese den utrolige historien om politiinformanten (Dagbladet Pluss, krever abonnement) som avslørte Oslos underverden, men som nå har måttet flykte landet fordi farlige kriminelle er kommet på sporet av ham.

I kveld bankes en lovendring igjennom på Stortinget som vil gjøre det tryggere for slike politikilder å varsle om straffbare forhold.

Justispolitisk talsmann for regjeringspartiene, Jan Bøhler (Ap), er saksordfører for forslaget til lovvedtak om endringer i Straffeprosesslovens § 242 a.

- I fare - Orgkrim i Oslo og Riksadvokaten har gjort det klart for oss at de har en daglig problemstilling knyttet til opplysninger fra politiinformanter. De har hele tida måttet avveie om de skal følge opp informasjon de får eller om de må la være fordi det vil sette kildene i fare. For politiet er informanter ofte nøkkelen. Netsen ingen tør vitne mot farlige kriminelle i åpen rett, sier Jan Bøhler.

I dagens rettssystem blir påtalemyndigheten ofte tvunget til å gi innsyn til den mistenkte og forsvareren om opplysninger gitt av politikilder som førte til at politiet startet etterforskning.

Dette kan sette informanter i fare, og politiet har derfor ofte latt være å agere på viktig informasjon av hensyn til kildenes sikkerhet.

- Med dagens lovendring vil vi bidra til at dette ikke skjer. En enstemmig justiskomié på Stortinget står bak innstillingen som blir vedtatt nå i kveld, sier Bøhler.

Sterkere vern Et nytt ledd blir lagt til § 242 a i Straffeprosessloven. Det går ut på at påtalemyndigheten «skal nekte» motparten, altså den mistenkte og forsvareren, innsyn i opplysninger som vil føre til at identiteten til personer som gir opplysninger til politiet blir avslørt.

Dette skal også gjelde opplysninger «som kan lede til» at personen blir avslørt.

- Hvis informanten selv mener at innsyn i det han har opplyst vil medføre stor fare for ham, så skal dette være et avgjørende hensyn, sier Jan Bøhler.

Endringene i Straffeprosessloven innebærer også at dommeren som godkjenner at opplysninger skal holdes tilbake fra mistenkte og forsvarer ikke lenger må opplyse om at et slikt vedtak er truffet.

SAKSORDFØRER: Justispolitisk talsmann for regjeringspartiene, Jan Bøhler (Ap), tror dagens lovendring vil gjøre politiets kamp mot organisert kriminalitet enklere. Foto: Jacques Hvistendahl
SAKSORDFØRER: Justispolitisk talsmann for regjeringspartiene, Jan Bøhler (Ap), tror dagens lovendring vil gjøre politiets kamp mot organisert kriminalitet enklere. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer

- Denne varslingsplikten blir avviklet, fordi vi mener at også dette kan sette kriminelle på sporet av en politikilde, sier Bøhler.

Fullt innsyn i beviser Stortingspolitikeren understreker at det styrkede vernet av politikilder gjelder opplysninger som igangsetter politiets etterforskning av en sak. Mistenkte og forsvarer skal fremdeles ha fullt innsyn i de beviser om straffbare forhold påtalemyndigheten legger fram i en rettssak.

Kveldens lovendring innebærer også at man nå kan nekte mistenkte innsyn i kildeopplysninger i saker hvor strafferammen er mindre enn fem års fengsel.

- Dette strafferammekravet blir også fjernet. Det viser seg at det brukes trusler og vold også i saker hvor strafferammen er mindre enn fem år, sier Bøhler.

Han legger ikke skjul på at flere forsvarsadvokater har vært kritiske til lovendringene som nå blir vedtatt.

- Langt skritt i feil retning - Dette er videreføring av et regime hvor politimetoder og etterforskningsmetoder blir tøffere og tøffere, og fokuset på kontradiksjonsprinsippet er blitt mindre. Jeg forstår godt behovet for å styrke vernet av varslere, men det går ei grense for personvern og retten til å vite om ting som handler om en selv, sier advokat Mette Yvonne Larsen og utdyper:

- Det er ikke slik at alle mål helliger midlene. Etter mitt syn, er dette et langt skritt i feil retning. Jeg er bekymret for utviklingen, at vi skal fjerne oss fra grunnprinsippene om kontradiksjon og at alle er uskyldige til det motsatte er bevist, sier den profilerte forsvarsadvokaten.

KRITISK: Den profilerte forsvarsadvokaten Mette Yvonne Larsen mener endringene i Straffeprosessloven er et stort skritt i gal retning. Foto: Bjørn Langsem
KRITISK: Den profilerte forsvarsadvokaten Mette Yvonne Larsen mener endringene i Straffeprosessloven er et stort skritt i gal retning. Foto: Bjørn Langsem Vis mer