Politi og påtalemakt klarer ikke å identifisere og etterforske hvitvasking

Det er konklusjonen i en intern rapport Politidirektoratet har bestilt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det går fram av en rapport som den svenske jussprofessoren Dan Magnusson har laget på oppdrag av Politidirektoratet.

Her har han analysert alle sakene i Oslo politidistrikt som ble avsluttet i 2012 der straffelovens bestemmelser om hvitvasking og heleri var del av sakskomplekset. Gjennomgangen ender i en knusende konklusjon:

- Resultatet av undersøkelsen tyder på at skattemyndigheter, bostyrere, påtalemakt og politi ikke makter å identifisere og etterforske hvitvasking. Tingretten ser heller ikke ut til å ha en ambisjon om å løfte fram hvitvasking som en forbrytelse som bør få en allmennpreventiv effekt, skriver den internasjonalt anerkjente eksperten på hvitvasking.

Få saker Norge utmerker seg internasjonalt med få hvitvaskingssaker, og Magnussons oppdrag var blant annet å se nærmere på om dette kan skyldes feilregistreringer i statistikken.

I et materiale som omfatter 1.247 saker, er det under tre prosent — eller 34 saker — som omhandler hvitvasking. Oslo-politiet står for en tredel av de samlede heleri- og hvitvaskingssakene i Norge.

Ingen konkurssaker Rapporten identifiserer feilføring i statistikken som går begge veier — både helerisaker som burde vært klassifisert som hvitvasking og hvitvasking som burde vært heleri.Viktigere enn hva som finnes i statistikken, er det Magnusson ikke finner.

De få hvitvaskingssakene som etterforskes, er grovt sett knyttet til narkotikakriminalitet — ikke den økonomiske organiserte kriminaliteten og vinningslovbruddene lovverket først og fremst er myntet på.

Oslo politidistrikt avsluttet i 2012 bare en anmeldelse som angikk økonomisk kriminalitet. Denne saken ble henlagt. Magnusson finner heller ikke spor av hvitvasking knyttet til brudd på skatteloven eller konkurser.

- Dette er oppsiktsvekkende, heter det i rapporten som peker på at straffereglene som gjelder hvitvasking, først og fremst skal motvirke økonomisk og organisert kriminalitet og andre grove vinningsforbrytelser.

Få saker Hoveddelen av sakene befinner seg i det Magnusson karakteriserer som «småtyvenes og misbrukernes marked». Politiet har ikke maktet å avdekke hvitvasking i forbindelse med alkohol- og sigarettsmugling.

I narkotikasakene finnes det et fåtall hvitvaskingssaker, men de fleste dømmes for tradisjonelt heleri.

- Vi er ikke fornøyd med de konklusjonene rapporten trekker om den manglende innsats på hvitvaskingsområdet.

 Det er oppsiktsvekkende at han ikke finner hvitvasking på økonomisk kriminalitet i materialet han har gått gjennom, sier politiinspektør Torgeir Magnussen i Politidirektoratet til NTB.

Vil se på Økokrim Rapporten omfatter en tredel av den strafferettslige oppfølgingen av heleri og hvitvasking i Norge, men ikke sakene som Økokrim har etterforsket. Ifølge Magnussen vil politidirektoratet be Politihøgskolen gå inn og gjøre tilsvarende undersøkelser hos Økokrim.

— Det er all mulig grunn til å gå videre med undersøkelsene.

Undersøkelsen fra Magnusson er ikke fullt ut representativ. Men det er all mulig grunn til å gå videre og få bekreftet om det også er så få økonomiske straffesaker i det totale materialet, sier Magnussen til NTB.