Politi-slurv kan hindre oppklaring av barnedrapene

Dårlig oppfølging og slurv har gjort politiets DNA-register bortimot ubrukelig. Det kan bety at DNA-sporet i Baneheia er lite verdt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regelrett slurv gjør at politiets DNA-register langt fra er oppdatert. Mange politidistrikter og statsadvokatembeter har ikke sendt inn DNA-prøver av seksualforbrytere, selv om de er pålagt å gjøre det. De store hullene i det over to år gamle registeret gjør at etterforskerne får lite hjelp i lignende saker, skriver Fædrelandsvennen i dag. Etterforskerne i barnedrapssaken har liten nytte av DNA-registeret.

- Det er riktig at vi i liten grad har kunnet utnytte dette DNA-registeret som et redskap i vår drapsetterforskning. Til det er registeret dessverre altfor mangelfullt, sier kriminalsjef Arne Pedersen i Kristiansand til avisa.

Oslo sinker

En oversikt fra Kripos viser at bergenspolitiet er klart flinkest til å sende inn DNA-materiale til registeret.

Bergen står for 25 prosent av de 413 registrerte profilene i registeret, mens Oslo politidistrikt bare har registrert en profil.

- Jo flere profiler vi har, desto større er sjansen til å pågripe en gjerningsmann. Men jeg ønsker ikke å kommentere situasjonen i Oslo, sier Kripos-sjef Arne Huuse til Dagbladet.no.

Riksadvokaten strammer nå inn innrapporteringen. Kripos sender ut statistikken til samtlige politidistrikter i håp om at de vil skjerpe rutinene.

- Politiet har en lang vei å gå, svarer Huuse tørt på spørsmål om hva han syns om Oslos bånnplassering på lista.

Kriminalsjef Roger Andresen ved Oslo politidistrikt er ikke fornøyd med arbeidet i DNA-sakene.

- Problemet vårt er at folk nekter å avgi blodprøve frivillig, sier Andresen til Dagbladet.no.

I Oslo polidistrikt mangler politiet DNA-profil fra 150 rettskraftige saker. Politiet kan ikke legge DNA-profilene inn i sitt register før det foreligger en rettskraftig dom.

- Nå vil vi bringe sakene fortløpende inn for retten, lover Andresen. Da registeret ble opprettet i 1995 var tanken at det skulle bli et viktig redskap i bekjempelsen av kriminalitet. Det er statsadvokatene som har det formelle ansvaret for at DNA-prøver blir sendt inn.