Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Covid-19 og vold i nære relasjoner

Politiet: - Økning i vold i nære relasjoner

Corona-epidemien fører til mer vold mot kvinner og barn, også i Norge. Nå vil krisesentrene ha mer penger.

VERRE HJEMME: I Israel har sju kvinner blitt drept av kjæreste eller eks. I Australia er så mange som 22 drept. I Norge har tallene på anmeldelser om vold i nære relasjoner gått såvidt opp i forhold til i fjor, med 1,5 prosent. Men politiet frykter mørketall. Bildet er fra denne ukas demonstrasjon mot vold i Israels hovedstad Tel Aviv. Foto: Abir Sultan / Epa / Scanpix
VERRE HJEMME: I Israel har sju kvinner blitt drept av kjæreste eller eks. I Australia er så mange som 22 drept. I Norge har tallene på anmeldelser om vold i nære relasjoner gått såvidt opp i forhold til i fjor, med 1,5 prosent. Men politiet frykter mørketall. Bildet er fra denne ukas demonstrasjon mot vold i Israels hovedstad Tel Aviv. Foto: Abir Sultan / Epa / Scanpix Vis mer

Nær 400 000 personer har dødd av covid-19-viruset siden starten. I skyggen av pandemien dukker også andre mørketall opp: Vold mot kvinner og barn av deres nærmeste.

Ferske tall fra Politidirektoratet (POD) viser at antall anmeldelser om vold i nære relasjoner nærmest er uendret i forhold til i fjor, med en økning på 1,5 prosent (se grafikk til høyre).

- Det er stor usikkerhet knyttet til omfanget av faktisk begått kriminalitet. Det er sannsynligvis en økning i det reelle antall saker som omhandler vold i nære relasjoner, herunder vold og overgrep mot barn, både i hjemmet og på nett, sier seksjonssjef Astrid Borge i Politidirektoratet.

Kraftig nedgang

Når det gjelder anmeldelser om seksuell omgang og voldtekt av barn og unge, går tallene veldig ned i forhold til fjoråret (-41,7% for barn under fjorten år og - 18,8 prosent for seksuell omgang med barn 14-16 år), viser de nye tallene Dagbladet har fått fra POD.

Men politiet er bekymret:

- De strenge smitteverntiltakene har vanskeliggjort avdekkingsevnen knyttet til denne gruppen. Politiet, herunder barnehusene, har hatt fokus på informasjonsarbeid ut til publikum og øvrig tjenesteapparat under hele pandemien. Det har vært viktig å kommunisere at politiet er åpne for henvendelser knyttet til utsatte barn til tross for innføring av strenge smitteverntiltak, sier Borge.

Hun viser til at landets politidistrikt prioritert saker som involverer barn.

- Dette arbeidet har vist at den gradvise gjenåpningen har gitt positive virkninger for politiets arbeid med denne gruppen generelt. Men POD er bekymret for at nedstengningen av tjenestetilbudet til utsatte barn kan ha ført til en opphopning av saker som først vil kunne bli synlig frem i tid, sier Borge.

Mer til krisesentre

Også krisesentrene har opplevd en nedgang i antall henvendelser under corona, men forventer at det blir mer arbeid for dem framover, fordi barn og unge har opplevd vold i hjemmet mens samfunnet har vært nedstengt.

Nå går likestillingsombud Hanne Bjurstrøm og leder i Krisesentersekretariatet, Idun Moe Hammersmark, ut og ber om mer penger til krisesentrene.

- Regjeringen har definert krisesentre som en samfunnskritisk funksjon og har uttrykt stor bekymring for hvordan koronasituasjonen påvirker vold i nære relasjoner og vold mot barn, men dette er helt fraværende i tiltakspakken, sier Hanne Bjurstrøm.

Hammersmark i Krisesentersekreteriatet viser behovet for krisesentrene er stort.

- Men finansieringen av tilbudet er utilstrekkelig. Kommunene er lovpålagt å sikre innbyggerne sine et gratis, tilrettelagt og døgnbemannet tilbud, og bare krisesentrene tilbyr overnatting. Dette er også den mest kostnadskrevende oppgaven, sier hun og fortsetter:

- Tall fra Bufdir viser at et flertall av krisesentrene har opplevd at tilbudene er fulle. Dermed kan vi stå i fare for å ikke ha et fullverdig krisesentertilbud, frykter Hammersmark.

Bekymret regjering

Hammersmark og Bjurstrøm mener Regjeringen nå må bevilge mer penger til landets krisesentre.

- Regjeringen har gjentatte ganger uttrykt stor bekymring for vold i nære relasjoner, og har lovet dyrt og hellig å prioritere dette arbeidet. Nå må regjeringen få ut fingeren og følge opp løftene sine med kroner og ører. Krisesentrene må bli gitt sikker og langsiktig finansiering, sier Hammersmark.

Norges krisesentre forventer at flere kvinner og barn kommer til dem i tida som kommer, fordi samfunnet gradvis åpnes opp igjen.

- Hittil har krisesentrene sett seg nødt til å ta fra de allerede stramme budsjettene for å dekke kostnadene knyttet til koronasituasjonen. Det er overraskende at krisesentrene, som er definert som en samfunnskritisk funksjon, ikke har blitt inkludert i noen krisepakke så langt, sier Hammersmark.

Krisesentersekretariatet anslår at det reelt sett vil være behov for 15 millioner kroner til å dekke krisesentrenes økte utgifter i forbindelse med smitteverntiltakene og den forventede etterbølgen.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!