Politiet brøt loven: Historisk
oppreisning

For første gang utbetaler staten erstatning til et offer for ulovlig ransaking av politiet.

OPPFORDRET TIL Å KLAGE: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) oppfordret ofre for ulovlig ransaking til å klage til staten. Nå har Statens sivilrettsforvaltning, som ligger under Mehls departement, utbetalt oppreising til en av klagerne. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
OPPFORDRET TIL Å KLAGE: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) oppfordret ofre for ulovlig ransaking til å klage til staten. Nå har Statens sivilrettsforvaltning, som ligger under Mehls departement, utbetalt oppreising til en av klagerne. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Foreldre og naboer ble våren 2021 vitne til at uniformerte politibetjenter ransakte mannens bolig.

Det hadde ikke politiet lov til. Nå får han utbetalt 15 000 kroner i erstatning av Statens sivilrettsforvaltning, viser vedtaket som Dagbladet har fått innsyn i.

Vedtaket er det første av sitt slag. Bakteppet er at Riksadvokaten tidligere i år konkluderte med at deler av politiets ransakingspraksis i mindre narkotikasaker har vært preget av systematiske feil og mangler.

Personer som mener seg utsatt for slike ulovlige ransakinger har av politiet og Justisministeren blitt oppfordret til å benytte seg av eksisterende klagemuligheter - som Statens sivilrettsforvaltning.

Det er foreløpig svært få som har gjort nettopp dette, med unntak av mannen i denne saken.

Forut for den ulovlige ransakingen ble han stoppet i en tilfeldig trafikkontroll.

Overfor politiet innrømmet mannen å tidligere ha prøvd ulovlige rusmidler. Da krevde politiet å teste ham for ruspåvirkning med en spyttprøve - som først slo ut positivt.

En blodprøve skulle seinere vise at han ikke kjørte ruspåvirket.

«Uforholdsmessig»

Før resultatene fra blodprøven var klare bestemte politiet seg for å ransake mannen, bilen og boligen hans. De gikk også gjennom mobiltelefonen.

Slike inngrep kalles tvangsmidler. Riksadvokaten har vært tydelig på at enkelte av tvangsmidlene ikke kan brukes dersom en person bare er mistenkt for bruk av narkotika.

Det er denne lovtolkningen Statens sivilrettsforvaltning har lagt til grunn. Personransakingen var forholdsmessig, mener de. Samtidig påpeker de at det ikke ble funnet narkotika under denne ransakingen.

«(...) og uten andre holdepunkter var ikke ransaking av bopel og beslag av mobiltelefon et relevant og forholdsmessig tvangsinngrep. Det vises til at mistanken gjaldt kjøring i ruspåvirket tilstand, og ikke salg eller oppbevaring av narkotika», skriver de i vedtaket.

Stemplet som «fyllekjører»

I erstatningskravet til staten viste mannen til at han på grunn av det som skjedde har slitt med nerver og depresjonstanker.

I tillegg skal saken ha blitt «en snakkis» i hans omgangskrets, og han skal ha opplevd at folk ser på ham som «en fyllekjører».

«Vi mener at kravstiller har vært utsatt for inngrep av en viss betydning som tilsier at det er rimelig å gi ham oppreisning», skriver Statens sivilrettsforvaltning.

Dagbladet har spurt dem om hvor mange klager av denne typen de har behandlet.

- En rask manuell gjennomgang viser at vi i dag har én sak til behandling der den som krever erstatning mener seg utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk. Denne saken er ikke ferdig behandlet hos oss, sier seniorrådgiver Else Kristine Lien.

Hun påpeker at sakene ikke er registrert på en måte som gjør at de kan hente ut statistikk. Derfor kan den manuelle gjennomgangen være mangelfull.

Enkelte politikere har kritisert erstatningsmulighetene for å være lite tilgjengelige.

Venstres Ingvild Thorsvik Wetrhus i justiskomitéen til Stortinget har tidligere tatt til orde for å utrede enklere klagemekanismer, men det har foreløpig ikke skjedd.

Flere saker til retten

Ransaking av rusbrukere har det siste halvåret også preget domstolene:

  • I april kom Høyesterett fram til at tunge rusavhengige ikke skal straffes for mindre doser narkotika til eget bruk. Det har resultert i en ny instruks fra Riksadvokaten til politiet om hvordan de skal jobbe overfor denne gruppen
  • Forrige uke besluttet Borgarting lagmannsrett i en cannabis-sak å avskjære, altså se bort fra, bevis som stammet fra ulovlig ransaking
  • Samme uke reduserte Hålogaland lagmannsrett ifølge Rett24 straffen til en mann som var dømt for oppbevaring av ett kilo hasj, fordi politiet ikke hadde lov til å ransake boligen hans
UNNSKYLDINING: Nicholas Wilkinson (SV) ba om unnskyldning på vegne av SV for praksisen med å ransake personer i mindre narkotikasaker. Samme praksis gjaldt da SV satt i regjering forrige gang. Vis mer

På toppen av dette pågår det en politisk debatt, der siste utvikling er et forslag fra Frp og KrF om å gi politiet større adgang til å ransake folk de mistenker for bruk av narkotika, slik NRK har omtalt.

Partiene mener at politiet etter de nye retningslinjene til Riksadvokaten har dårligere forutsetninger for å bekjempe kriminalitet og ta bakmenn.

Forslaget skal behandles på Stortinget til høsten, og det er foreløpig ikke klart hvordan regjeringspartiene stiller seg til det.

I mars beklaget imidlertid både Justisdepartementet og Politidirektoratet overfor personer som har vært ofre for ulovlig ransaking.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer