Politiet brøt loven

Spesialenheten for politisaker slår fast at Oslo-politiet brøt loven om taushetsplikt i Munchsaken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bakgrunnen er at lydbåndopptak av fortrolige samtaler mellom klienter og forsvarere ble distribuert til alle parter i saken.

En uheldig sak

Spesialenheten har likevel frifunnet de impliserte, blant annet fordi de ikke kjente til en Høyesterettsavgjørelse der det fastslås at medforsvarere ikke har rett til innsyn i samtaler mellom forsvarere og tiltalte.

Det kreves forsett eller grov uaktsomhet for å bli dømt etter paragrafen som objektivt er brutt.

-  At man ikke er tilstrekkelig oppdatert, er uheldig, men kan ikke anses som grov uaktsomhet verken fra statsadvokat eller politiadvokat, konkluderer Spesialenheten.

Kritisk forsvarsadvokat

Munchforsvarer Sverre Næss, som hadde anmeldt oslopolitiet for brudd på taushetsplikten, har anket saken til riksadvokaten.

-  Jeg finner det underlig at de som skal være spesialister på strafferett kan påberope seg rettsvillfarelse, at de ikke har lest en Høyesterettsavgjørelse, kombinert med manglende rutiner. Det virker som det er en lov for politiet og en annen for menigmann, sier advokat Næss.

 KRITISK:  Politiet får refs for deler av etterforskningen etter ranet i Munch-museet. Foto:SCANPIX
KRITISK: Politiet får refs for deler av etterforskningen etter ranet i Munch-museet. Foto:SCANPIX Vis mer

Spesialenheten henviser til at det har vært rettslig uklarhet knyttet til utlevering av materiale knyttet til kommunikasjonskontroll. Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad skrev et brev i 2003 hvor det framgår at intet materiale fra kommunikasjonskontroll skal slettes i løpet av etterforskingen, og at forsvarere skal få innsyn i alt materiale. Brevet er seinere supplert fra politiledelsen i Oslo.