Saksbehandlingstid i politiet:

Politiet bryter egne frister - voldtektsofre må vente stadig lengre

Saksbehandlingstiden har skutt i været for både de groveste voldssakene og voldtektssaker de siste fem årene. Politiet selv kaller utviklingen «uheldig og bekymringsfull»

KRITISK: Andrea Voll Voldum synes det er bra at flere voldtekter enn før anmeldes, men synes det er bekymringsfullt at saksbehandlingstiden går opp. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
KRITISK: Andrea Voll Voldum synes det er bra at flere voldtekter enn før anmeldes, men synes det er bekymringsfullt at saksbehandlingstiden går opp. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Siden 2014 har det skjedd mye med norsk politi: Det er blitt flere politifolk i Norge. Pengepotten til politiet har økt.Samtidig har antall anmeldelser stupt med rundt 15 prosent totalt.

Hva gjelder saksbehandlingstid, går utviklingen imidlertid i gal retning:

Tall for 2018, viser at politiets saksbehandlingstider har økt kraftig for de alvorligste sakene, og at de er milevis unna å klare egne frister på de tre kategoriene saker hvor politiet har pålagt seg selv egne frister:

  • Voldtektsaker. Egentlig skal det ikke ta mer enn 130 dager å etterforske en voldtekt i Norge. Saksbehandlingstiden har imidlertid eksplodert de senere årene, og fortsatte å øke i 2018. Da var saksbehandlingstiden 217 dager i snitt for en voldtektssak, noe som altså er 30 dager mer enn i 2014, og langt over maksfristen på 130 dager.
  • Grove voldssaker. For de grove voldssakene, er det nå snakk om det politiet selv kaller en "betydelig fristoverskridelse" av fristen på 90 dager. Kun 40 prosent av sakene i 2018 er innenfor den fastsatte fristen, mens 60 prosent av sakene var innenfor fristen i 2014. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var i 2018 133 dager.
  • Barnekriminalitet. For etterforskning av saker hvor mistenkt gjerningsmann er under 18 år, er det fra 2014-2018 ni prosentpoeng økning i fristbrudd, fra at 74 prosent av sakene nådde kravet, til 65 prosent i 2018

«Det er grunn til å understreke at dette er saker hvor det både av hensyn til de involverte og bevisene i saken er ønskelig med en rask avklaring. Den utviklingen som nå ses er uheldig og bekymringsfull.», skriver Riksadvokaten og Politidirektoratet i en felles rapport.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer