Saksbehandlingstid i politiet:

Politiet bryter egne frister - voldtektsofre må vente stadig lengre

Saksbehandlingstiden har skutt i været for både de groveste voldssakene og voldtektssaker de siste fem årene. Politiet selv kaller utviklingen «uheldig og bekymringsfull»

KRITISK: Andrea Voll Voldum synes det er bra at flere voldtekter enn før anmeldes, men synes det er bekymringsfullt at saksbehandlingstiden går opp. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
KRITISK: Andrea Voll Voldum synes det er bra at flere voldtekter enn før anmeldes, men synes det er bekymringsfullt at saksbehandlingstiden går opp. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Siden 2014 har det skjedd mye med norsk politi: Det er blitt flere politifolk i Norge. Pengepotten til politiet har økt.

Samtidig har antall anmeldelser stupt med rundt 15 prosent totalt.

Hva gjelder saksbehandlingstid, går utviklingen imidlertid i gal retning:

Tall for 2018, viser at politiets saksbehandlingstider har økt kraftig for de alvorligste sakene, og at de er milevis unna å klare egne frister på de tre kategoriene saker hvor politiet har pålagt seg selv egne frister:

  • Voldtektsaker. Egentlig skal det ikke ta mer enn 130 dager å etterforske en voldtekt i Norge. Saksbehandlingstiden har imidlertid eksplodert de senere årene, og fortsatte å øke i 2018. Da var saksbehandlingstiden 217 dager i snitt for en voldtektssak, noe som altså er 30 dager mer enn i 2014, og langt over maksfristen på 130 dager.
  • Grove voldssaker. For de grove voldssakene, er det nå snakk om det politiet selv kaller en "betydelig fristoverskridelse" av fristen på 90 dager. Kun 40 prosent av sakene i 2018 er innenfor den fastsatte fristen, mens 60 prosent av sakene var innenfor fristen i 2014. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var i 2018 133 dager.
  • Barnekriminalitet. For etterforskning av saker hvor mistenkt gjerningsmann er under 18 år, er det fra 2014-2018 ni prosentpoeng økning i fristbrudd, fra at 74 prosent av sakene nådde kravet, til 65 prosent i 2018

«Det er grunn til å understreke at dette er saker hvor det både av hensyn til de involverte og bevisene i saken er ønskelig med en rask avklaring. Den utviklingen som nå ses er uheldig og bekymringsfull.», skriver Riksadvokaten og Politidirektoratet i en felles rapport.

Det er en kraftig økning i antallet anmeldelte seksuallovbrudd og voldslovbrudd, og et mer komplekst kriminalitetsbilde, som trekkes fram som forklaringen til at saksbehandlingstidene fortsetter å øke.

Alarmerende

Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund, synes utviklingen er alarmerende.

- Det er en enorm belastning for de det gjelder, både de som anmelder og de som blir anmeldt. I tillegg er situasjonen vanskelig for de dyktige politiansatte som ønsker å hjelpe og utgjøre en forskjell. De ansatte har i lang, lang tid strukket seg langt for å løse samfunnsoppdraget på en god måte, og det er en påkjenning å se at saksbunkene øker og føle at man ikke strekker til over tid. Samtidig er det også sånn at etterforskninga blir mer effektiv jo raskere man kommer i gang, og da er det ikke holdbart når saker blir liggende lenge uten at det er kapasitet til å arbeide med dem, sier Bolstad.

- Er endringen i saksportefølje god nok forklaring på at saksbehandlingstiden bare fortsetter å øke her?

- Svaret fra min side er et stort nei. Det er rett og slett ikke nok folk til å gjøre jobben. Ja, det har blitt flere ansatte i norsk politi de siste årene, men det har også blitt flere oppgaver og funksjoner som skal fylles etter reformen. Dessuten har sakene blitt mer komplekse, og tar derfor lengre tid å etterforske. Hvis hensikten er at politiet ikke skal etterforske og forfølge alle grove og straffbare handlinger, må man si at det er målet, og si at det derfor ikke avsettes tilstrekkelig penger til det, sier Bolstad, som mener utviklingen bare viser at politiet tilføres for få ressurser i forhold til oppgavemengden.

Andrea Voll Voldum er også kritisk til utviklingen.

Hun ble kjent for hele landet etter den såkalte Hemsedalssaken, hvor tre menn ble frikjent for å ha voldtatt henne for noen år tilbake.

- Ekstremt krevende

Hun er siden blitt en talsperson for voldtektsofre over hele landet

- Jeg, som selv har vært i den posisjonen, vet at en slik ventetid er ekstremt krevende for den som er fornærmet. Jeg vet at jo lenger ventetiden er, jo vanskeligere er det å gå videre med livet, sier Andrea Voll Voldum.

Hun reagerer på saksbehandlingstiden fortsetter å øke, tross at voldtekter altså skal ha særskilt prioritet.

- At flere tør å anmelde er positivt, det negative er at politiet ikke setter inn flere ressurser for å få sakene ferdig etterforsket, sier hun.

Samtidig har det blitt kjent at man i enkelte politidistrikt i fjor, hadde 30 dagers ventetid for å få lov til å anmelde voldtekt, en praksis som kan gjøre at statistikken ser bedre ut i ettertid enn den er.

Forsterket

Det var først i 2016 at det kom på plass et eget krav om saksbehandlingsfrist for voldtektssaker.

Siden da har saksbehandlingstiden bare økt. Riksadvokaten, som har det overordnede ansvaret med politiets straffesaksbehandling, synes «ikke utviklingen er tilfredstillende.»

- Det leder til at så vel mistenkte som ofre må vente på en avklaring og straffen kan bli redusert ved lang saksbehandlingstid, skriver førstestatsadvokat Katharina Rise i en epost til Dagbladet.

Hun påpeker at det har vært en økning på 75 prosent av registrerte seksuallovbrudd fra 2014 til 2018, mens oppklaringsprosenten har økt med fire prosent i perioden for disse sakene i samme periode.

- Har høy prioritet i 2019


Anmeldelser for seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år har i samme periode økt med 80 prosent.

I samme femårsperiode har voldslovbrudd økt med hele 23 prosent.

- Det er i all hovedsak de samme etterforskere og påtalejurister som behandler disse sakene, og en kapasitetsundersøkelse som politidirektoratet har gjennomført i 2018 viser at det i samme periode ikke har vært en økning i antallet etterforskere i politiet, forklarer Rise i eposten.

Seksjonssjef Harald Bøhler i Politidirektoratet, forklarer også tallene med kapasiteten.

- Vi vet det kan være svært belastende å bli utsatt for denne type kriminalitet, og politiet tar slike saker på alvor. Som en del av politireformen har vi gjennomført ulike tiltak som retter seg mot en generell heving av kvaliteten på etterforskningsarbeidet som utføres i norsk politi. Grove, integritetskrenkende saker prioriteres, men vi utfordres på kapasitet til å kunne imøtegå den kraftige økningen i antall saker. Det fører til en situasjon vi ikke er fornøyd med. Fremover handler det om å levere resultater, og i 2019 er det høyt prioritert å snu denne negative trenden, skriver han i en epost til Dagbladet.

Årstall 2014 2015 2016 2017 2018 Endring
Grove voldssaker, antall dager i snitt938796111133+40
Grove voldssaker, andel innen fristen60%58%56%46%40%-20%
Voldtektssaker, antall dager i snitt188189178198217+30
Voldtektssaker, andel innen fristenFinnes ikke tall-----
Saker med gjerningsperson under 18, antall dager i snitt4037424455+16
Saker med gjerningsperson under 18, andel innen fristen74%76%74%72%65%-9%
Tallene er hentet fra politiets Strasak-rapport for 2018.