Politiet finner ikke 40 Sefo-saker

En rekke politidistrikter er ikke i stand til å finne til sammen ca. 40 arkiverte Sefo-saker, som en arbeidsgruppe nedsatt av riksadvokat Tor-Aksel Busch ønsket å gjennomgå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gruppas leder, lagmann Anne Lise Rønneberg, sier at et flertall av de politidistriktene det gjelder, har beklaget det inntrufne sterkt.

40 saker utgjør nærmere ti prosent av det totale antall Sefo-saker gruppa ønsket å granske.

- Vi har nå bedt de aktuelle politidistriktene innstille letingen. Vi har ikke noe grunnlag for å si at sakene er forsvunnet, men det har altså ikke vært mulig å oppspore dem, sier Rønneberg.

Advokat Fridtjof Feydt, sterk kritiker av Sefo gjennom mange år, karakteriserer det som absurd at et 40-talls Sefo-saker er sporløst borte for granskerne, som skal gjennomgå kvaliteten på Sefos arbeid.

Uten alvor

- Dette avslører systemet fullstendig. Det viser etter min mening hvor lite på alvor politiet generelt behandler anmeldelser mot sine egne - for det er anmeldelser mot politifolk i tjeneste vi snakker om.

Det er denne type saker som nå ikke er å oppdrive i politiets egne arkiver, uvisst av hvilken grunn. Dette betyr at gruppa heller ikke får kjennskap til utfallet av de 40 sakene, sier han.

Rønneberg forteller at gruppa har bedt om ca. 475 ferdigbehandlede Sefo-saker fra hele landet, fordelt på årene 1996, 98 og 99. Gruppa mottok ca. 435 saker.

Rønneberg sier at det sjølsagt hadde vært ønskelig å få inn alle sakene.

- Men jeg har lyst til å tilføye at når vi har fått ca. 435 saker, så er det tallet så høyt i forhold til det vi ba om, at det er godt nok for vårt arbeid, sier lagmannen.

Journalføring

De enkelte Sefo-organene i Norge har ikke egne arkiver for ferdigbehandlede saker. Dette betyr at saksdokumentene arkiveres ved politidistriktene, når sakene er ferdigbehandlet.

En forklaring på at ca. 40 saker ikke har latt seg oppspore, kan ha en sammenheng med at Sefo-organene har egne sakslister med saksnummer, og at politidistriktene journalfører etter sine saksnummer.

- Vi har foreløpig ikke kunnet se at det er noen samkjøring på dette området, slik at det kan by på problemer for politiet å finne sakene på bakgrunn av Sefos sakslister, sier Rønneberg.

Advokatforenings medlem av gruppa, Harald Stabell, sier til Dagbladet at de har stusset over antallet saker som politiet ikke kan finne.

Både riksadvokaten og Justisdepartementet er skriftlig orientert om forholdet, med et utropstegn etter tallet 40 i brevene.