Politiet finner ikke nød-samtalen

Politiet klarer ikke finne nødoppringingen fra Sauda på båndet der alle 112-samtaler skal lagres. Derfor får ikke Sefo dokumentasjonen som kan avklare om politiet begikk en alvorlig forsømmelse da de unnlot å rykke ut for å berge Marit Jansons liv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SAUDA: - Dessverre har vi ikke klart å oppspore samtalen. Men vi ber installatøren av utstyret om å hjelpe oss, og håper ennå at vi skal klare å finne oppringingen, sier politimester Odd Magne Haaversen ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt.

Han avviser at samtalen kan være slettet, bevisst eller ubevisst.

- Jeg vet ikke hva som har skjedd. I den skriftlige loggen er samtalen registrert, uten at innholdet er referert, sier Haaversen.

Dommen over politiets opptreden er knallhard i Sauda.

- Vi er rasende. Nødtelefonen er opprettet for å gi mennesker hjelp, og så blir folk i livsnød bare avvist. Utrolig, Marit kunne ha vært iblant oss ennå, sier May Gro Vik (21) og Hege Kristin Lidal (21), venner av Marit.

De mener justisministeren må garantere at 112-telefonen virkelig sikrer øyeblikkelig hjelp.

Farlig sentralisering

Ung og gammel i Sauda kjenner familien som er rammet. Folk sørger over tapet av ei blid jente, og er rystet over måten hun døde på.

- Nødtelefonen burde ha gått direkte til lensmannsvakten her i Sauda. Det er 12 mil til Haugesund, og politiet der bryr seg ikke om hva som skjer her, sier Jorunn Engebretsen og datteren Christine.

Skal granskes

Helt fram til september hadde Sauda-politiet en egen vakttelefon. Så kom politireformen, tjenesten ble sentralisert.

- Dødsfallet går så til de grader inn på oss. Dette er så meningsløst. Når noen ringer 112, skal de få hjelp. Det er knekkende likegyldig hvor politivakten sitter, bare de tar oppringingen alvorlig, sier ordfører Torfinn Opheim.

Ifølge politimester Haaversen er 97- 98 prosent av alle 112-meldinger fra folk som ikke er i akutt nød.

Nå skal Sefo granske politiets opptreden. Sefo-medlem Odd Tveit Jørgensen, håper at samtalen finnes på bånd.

- Vi må også avhøre personen som var på vakt og mottok samtalen. Saken er prioritert, men foreløpig er det for tidlig å trekke konklusjoner, sier Tveit Jørgensen.

Sterke følelser

Sefo-etterforskingen og politiets manglende sjølkritikk er bare nøkterne fakta for folk i Sauda. De får aldri Marit tilbake.

«Eg elsker deg alltid. Vent på meg. Eg e din,» har noen skrevet på en lapp som er festet til en blomst på ulykkesstedet.

Lys blafrer, folk kommer stille til, tørker tårer og minnes.

Gunn Heidi Wilhelmsen, nær venn av familien Janson, har allerede sendt minneord til lokalavisa. - Vi er fortvilt, tragedien vil vi alltid huske. Vi vil tenke og gruble. Kunne Marit ha vært berget, hvis, hvis..., sier hun.

Noe svar vil ikke Sauda få.

DRUKNET
SØRGER: - Vi er rasende, sier May Gro Vik (t.v.) og Hege Kristin Lidal som var nære venner av Marit Janson.
MINNES: Lys blafrer, folk kommer stille til, tørker tårer og minnes Marit Janson (20) på ulykkesstedet. Følelsene er sterke. Marits venner og sambygdinger i Sauda vil vite hvorfor samfunnet ikke handlet da det sto om liv. De vil aldri godta at noen fraskriver seg ansvaret.