Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Politiet frykter gjengopprør

Den siste tidas voldshendelser i Oslo sentrum blir sett i sammenheng av politiet som frykter at et nytt kriminelt miljø er i ferd med å etablere seg.

KNIVSTIKKING: Et overvåkningskamera fanget denne knivstikkingen som fant sted inne på en Deli de Luca-butikk på Grønland i Oslo. Vis mer

Volden i ungdomsmiljøet på Grønland i Oslo har eskalert etter at folk er bedt om å holde seg hjemme på grunn av coronavirus og smittefare.

Lørdag 14. mars angrep fire personer en gutt med kniv på Deli de Luca. Dagen før rykket politiet ut på en knivstikking i samme område. Dagen etter barket flere personer sammen i et masseslagsmål på Tøyen og mandag 16. mars fant to knivstikkinger sted - med 15 minutters mellomrom.

Politiet jobber nå ut fra en teori om at alle episodene er relatert.

- Det er de samme folka som går igjen og det virker som det er et kriminelt miljø på Grønland som er i ferd med å etablere seg, sier Håvard Sharma-Sundheim, som er avsnittsleder for spesiell innsats, etterretningsseksjon sentrum i Oslo politidistrikt.

Natt til fredag forrige uke ble to personer alvorlig skadd etter et slagsmål hvor det ble brukt kniv og machete. Politiet ser hendelsen i sammenheng med de andre voldshendelsene den siste tida.

– Flere av de involverte har vært involvert i lignende hendelser den siste måneden, sa operasjonsleder Rune Hekkelstrand til Dagbladet.

Minst fem personer var involvert, i alderen slutten av tenåringene til starten av 20-årene. Saken etterforskes nå som drapsforsøk. Politiet vet foreløpig ikke foranledningen til episoden, og ønsker at flere vitner skal melde seg til politiet, forteller leder for etterforskningsseksjonen drap, Anne Alræk Solem, til Dagbladet.

Konflikt

Politileder Sharma-Sundheim mener personene som er involvert i konfliktene er ungdom fra området Grønland og Tøyen.

- Vi prøver å dra litt i trådene for å finne ut hva som er bakgrunnen. Vi ser også nærmere på hvilke folk som opererer i bakgrunnen, sier han.

Ingen av ungdommene snakker med politiet i avhør og det er vanskelig å få oversikt over miljøet.

- Vi ser helt tydelig en oppblomstring av unge kriminelle i ungdomsmiljøet på Grønland. På et tidspunkt gikk antall unge gjengangere ned. Nå er det mye mer kriminalitet fordelt på få personer, sier Sharma-Sundheim til Dagbladet.

Politiet har ennå ikke kjennskap til den bakenforliggende konflikten, men en av teoriene går ut på at voldshendelsene er kamp om territoriet og hvem som skal få lov til å selge narkotika i området.

Kilder Dagbladet har vært i kontakt med forteller at forbruket av narkotika er høyt blant ungdommene på Tøyen og Grønland.

- De røyker for opp mot 1000 kroner dagen. Hvordan skal du holde et sånt forbruk oppe hvis du er ung og ikke har jobb, sier en 32 år gammel mann som «dealer» narkotika på gata i Oslo sentrum.

Han forteller om unger som ikke har peiling på hva de holder på med på gata, som bevæpner seg og forsøker å tøffe seg.

- De går til krig på grunn av småpenger, raner hverandre og krangler over ingenting, sier dealeren til Dagbladet.

Forrige fredag formiddag skjer det igjen på Grønland - en mann blir pågrepet etter å ha hugget etter to personer med kniv. Ingen ble skadet. Politiet sier det er for tidlig å uttale seg om episoden kan sees i sammenheng med de andre episodene.

Får ut frustrasjon

Torsdag 19. mars byr på strålende sol, og i Tøyen-området er det langt fra like folketomt som i resten av hovedstaden. Barnevogner, basketballer og joggesko ruller over vårtint asfalt.

FREDAG 20. MARS: Rentekutt, hytteforbud og høy arbeidsledighet. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Rektor ved Jordal ungdomsskole, Halvor Holm, og sosiallærer Kevin Naoum Lewis følger elevene opp tett. Nå under coronasituasjonen er de ute i Tøyen- og Grønlandssområdet for å være tilgjengelig for ungdommene som nå opplever å ikke ha en skole å gå til i hverdagen. Det er også flere miljøarbeidere.

Det er ingen klemmer eller høye fem, istedet hilser både ungdommer og voksne med å sparke fotsiden lett mot hverandre.

Som alle andre merker også skoleelevene coronasituasjonen, hvor både skolen og fritidstilbud er stengt. Alternativet til å sitte inne er å få tida til å gå ute på gata. Noen takler det bedre enn andre.

- Det er klart at mange blir urolige i situasjoner som dette. Jeg vil tro at elever som har vanskelige hjemmesituasjoner blir urolige når rammene forsvinner. Så faste rutiner som mulig er det som trygger presset ungdom. Når de faste rutinene glipper, blir det vanskelig for dem, sier Holm til Dagbladet.

PATRULERER: Sosialarbeider Kevin Naoum Lewis og rektor Halvor Holm ved Jordal ungdomsskole er tilgjengelige for ungdommene i gatene. Foto: Øistein Monsen/Dagbladet
PATRULERER: Sosialarbeider Kevin Naoum Lewis og rektor Halvor Holm ved Jordal ungdomsskole er tilgjengelige for ungdommene i gatene. Foto: Øistein Monsen/Dagbladet Vis mer

- Ungdom med håndvåpen

Han understreker at dette gjelder et fåtall, og at de aller fleste jobber hardt og følger skolens arbeidsplaner, også i den ekstraordinære situasjonen vi står overfor.

- Det er unntakene vi snakker om her, og de trenger hjelp i den nye hverdagen.

Naoum Lewis er oppvokst på Holmlia og Bjørndal i Oslo. Han har merket en markant forskjell på krimbildet siden han selv var ungdom.

- Vi hører om ungdom med håndvåpen i Oslo. Terskelen for å utøve vold er lavere enn da jeg var yngre, da var våpen aller siste utvei, forteller han.

Han understreker at de selv ser svært lite av våpen, men at han tror at det ikke er vanskelig for folk i det kriminelle miljøet å få ta i våpen.

Rektoren forklarer at mange av ungdommene mangler evne til konflikthåndtering, noe som kan resultere i håndgemeng. Ifølge han starter ofte konfliktene med at ungdommene trigger hverandre med påstander, som gjerne ikke er sanne.

- Det er for å få ut frustrasjon, de trenger at noe skjer. Da kan det hjelpe med miljøarbeidere og vektere som er ute og snakker med dem, og nøster opp i den bakenforliggende årsaken, mener han.

NYE RETNINGSLINJER: FHI endrer nå på hvem som får teste seg for coronaviruset. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Sliter med å ta innover seg alvoret

Holm mener dialog med ungdommene kan løse mye. Selv skulle han gjerne åpnet skolen slik at de hadde et sted å være, men i den nåværende situasjonen er det umulig med tanke på smittefaren.

- Jeg tror det er vanskelig for en ungdomshjerne å ta innover seg omfanget av denne pandemien og dette viruset. Mange har nok med sin egen utvikling og sin egen situasjon. Hvis man i tillegg lever i stress hjemme, har du nok. Å virkelig ta dette innover seg, å følge disse reglene, vil helt sikkert være vanskelig for en 14-åring som opplever levekårsstress, sier han.

Han forteller videre at det er trist at ungdommenes frustrasjon går ut over andre, og ser bekymret på hendelsene som har vært den siste tida.

- Det er selvfølgelig veldig fælt at folk tyr til vold og at folk blir skadet, det er helt krise. Det er viktig at vi ikke går mange ut for å konfrontere med dem, men heller at vi er til stede i gatene og prater med dem. Dette er barn i krise hvor hjernen er i en type alarmberedskap.

Han mener imidlertid ikke at det dreier seg om gjengkonflikter.

- Vi opplever at det handler om frustrerte enkeltindivider som mangler rammene rundt seg. Vi ser at det er gjengangere, men opplever ikke at det er mange gjenger, sier han.

VERDEN: Se de utrolige bildene verden over. Video: NTB Scanpix. Reporter: Madeleine Liereng / Dagbladet TV Vis mer

Tomrom

- Alle gjenger og grupper av den sorten er bygd rundt territorier. Ofte skal det ikke mer til enn at andre grupper er i området før de blir krenka. De vil beskytte området sitt og si fra om dette er vårt. Her er det vi som bestemmer, sier Paul Larsson som er professor i Kriminologi og forfatter av boka «Organisert kriminalitet».

ORGKRIM: Paul Larsson er professor ved politihøgskolen i Oslo. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
ORGKRIM: Paul Larsson er professor ved politihøgskolen i Oslo. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

- Gjenger av denne arten definerer seg ofte i forhold til andre grupper, slikt genererer ofte konflikter, sier Larsson til Dagbladet.

Professoren, som har spesialisert seg på temaet organisert kriminalitet, mener voldskriminalitet ofte henger sammen med langvarige konflikter.

Gatene i Oslo er tømt for vanlige folk. Larsson tror dette kan påvirke situasjonen.

- Tilstedeværelsen av andre mennesker kan dempe konflikten. Når det offentlige rom blir et tomrom så kan gjengene få følelsen av at det er fritt fram, sier Paul Larsson.

Hele Norges coronakart