Politiet har kontroll på IP-telefoner

Norske operatører bøyer seg for avlytting av bredbåndstelefoner, og teknikken skal være på plass.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): I USA er IP-telefonen blitt en kattepine for myndighetene. Mangelfullt lovverk og uklare avtaler med operatørene gjør at telefonsystemet kan bli en avlyttingsfri møteplass for kriminelle og terrorister. I allfall til myndighetene får ryddet opp.

I Norge ønskes IP-telefonen velkommen av politi- og justismyndigheter. Klok av skade fra den gang GSM-mobilen tok myndighetene på senga, hevder avlyttingsekspertene at de er på teknologisk toppnivå og klar for utfordringen IP-telefonene gir. Og lovverket kom på plass allerede i fjor.

Klok av skade

- Dette er ting vi har vært klar over at ville komme i 2-3 år. Derfor har vi forberedt oss, og mener det tekniske ved å avlytte IP-telefoner ikke vil være vanskelig. Vi følger utviklingen og tester hele tiden ny teknologi. Vi lå etter da GSM kom - og det sørger vi nå for at aldri skjer igjen, understreker Leif Halvorsen ved Oslo politidistrikt.

Oslo-politiet har landets største avdeling for avlytting og overvåking. Halvorsen medgir at det kan finnes smutthull der de som virkelig vil, kan kommunisere helt avlyttingssikkert via bredbånd og internett.

- Men det kan se ut som om de fleste vil ta i bruk utstyr som er likt det vi har testet ut, sier han til Dagbladet.no.

Operatørens ansvar

Politiinspektør Bente Storyste ved avdeling for organisert kriminalitet i Politidirektoratet takker den nye EKOM-loven (Lov om elektronisk kommunikasjon) for at det i Norge er lagt til rette for å overvåke også ny teknologi.

- Poenget med denne loven, som ble innført i 2003, er at den er teknologinøytral. Det var ikke den gamle teleloven fra 1995. Hadde vi fortsatt hatt den, kunne det ha blitt problemer for oss å få adgang til å avlytte IP-telefoner. Slik vi tolker den nye loven, plikter også operatørene som tilbyr denne tjenesten å tilrettelegge både for avlytting og annen informasjon som trafikkdata og logger, sier hun.

Skjær i sjøen

Politidirektoratet får støtte av Post- og Teletilsynet, som har ansvaret for å forvalte regelverket.

- Alle som tilbyr og markedsfører IP-telefoner i Norge plikter å følge regelverket på lik linje med andre teleoperatører. De må tilrettelegge sine systemer slik at politiet har adgang til avlytting og trafikkdata, sier seksjonsjef Jan Eilif Graff til Dagbladet.no.

- Utfordringen er å få operatørene til å tilrettelegge sine systemer. Her vil vi måtte følge nøye med framover. I og med at IP-telefoni kan gjøres på mange forskjellige måter, der systemene er forskjellige og av varierende kvalitet, ser vi en problematikk under oppseiling. Særlig med modelltyper hvor man i praksis bare trenger en modemboks og et hvilket som helst nettverk, der en risikerer at sted og identifikasjon forsvinner, sier han.

Useriøse smutthull

Graff ser også at useriøse aktører kan bli et problem å kontrollere.

- Klart, i tilfeller hvor folk kjøper eller laster ned en enkel softwarepakke og snakker via mikrofon og webkamera fra sin PC, havner man i en gråsone. Her vil man nok finne hull og svakheter som ikke omfattes av lovverket. Men når det gjelder seriøse operatører som markedsfører og tilbyr denne type telefoni, er reglene klare, sier Graff.

Alt klart

i Telio, Norges foreløpige eneste storaktør innen IP-telefon, sier til Dagbladet.no at de har avlyttingsporten åpen for politiet. I dag har selskapet omlag 16 000 abonnenter.

- Vi er innforstått med at regelverket også omfatter oss. Det er klart at IP-telefoni byr på teknologiske utfordringer i forhold til loggføring og avlytting. Det er svært komplisert rent teknisk, men dette har vi kontroll på. Med de formelle fullmakter i orden, er politiet velkommen til å få den informasjonen de har krav på hos oss, sier viseadministrerende direktør Rune Strømmen til Dagbladet.no.

Selv om også han mener det vil være smutthull å finne i IP-markedet, tror han det ikke blir noe stort problem.

- For brukere som har helt spesielle behov og teknisk innsikt, finnes det løsninger for konfidensiell kommunikasjon. Men det krever en helt spesiell innsats. For den jevne telefonbruker vil det rett og slett ikke være praktisk å bruke slike løsninger, sier han.

Ifølge Telio har politiet ikke avlyttet IP-telefoner i Norge ennå. Neste gang vil bli første gang en norsk IP-telefon blir avlyttet.

TATT PÅ SENGA: Da GSM-telefonen kom, ble myndighetene tatt på senga. Den «avlyttingsfrie» telefonen førte til endringer i regelverket.
UTFORDRINGER: Bredbåndstelefoni byr på store tekniske utfordringer for IP-telefon operatørene. Men Telio mener å ha overvåkingsteknikken på plass.
FØLGER LOVEN: Viseadministrerende direktør Rune Strømmen i Telio sier selskapet har tilrettelagt teknikken slik at politiet har adgang til avlytting og logger.