NORMALISERES: Det narkotiske stoffet MDMA normaliseres i større grad hos barn og unge i drammensområdet. Politiet er bekymret. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
NORMALISERES: Det narkotiske stoffet MDMA normaliseres i større grad hos barn og unge i drammensområdet. Politiet er bekymret. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Politiet i Drammen bekymret: - MDMA er bare en SMS unna

Mener ungdom erstatter alkohol med tyngre rusmidler.

(Dagbladet): Raymond Håkonsen, politibetjent i Søndre Buskerud politidistrikt, er bekymret for narkotikabruken blant unge i Drammen. Han mener de ufarliggjør tunge rusmidler i altfor stor grad.

Han understreker at ikke all ungdom bruker narkotika. Likevel reagerer han på måten ungdommen snakker om det på.

- Hvordan barn og unge tenker på rusmidler, er annerledes enn hvordan det var for kort tid siden. Vi snakker om MDMA som noe vanlig og hasj som om det ikke er farligere enn alkohol, sier Håkonsen til Dagbladet.

Det var Drammens Tidende som først omtalte saken.

Narkotika ufarliggjøres

Ungdomskulturen har ifølge Håkonsen endret seg i form av at de drikker mindre alkohol, men ruser seg mer på andre måter. Han mener det både er synd at hasj, cannabis og MDMA normaliseres blant barn og unge.

- Alkohol har mange negative sider og er et stort problem i samfunnet, men jeg skjønner ikke hvorfor de bruker narkotika. Det ødelegger for ungene, sier han.

Flere unge i distriktet har de siste åra mistet livet etter bruk av MDMA.

Etter at en 17 år gammel gutt døde på en fest i juni i fjor konkluderte Oslo universitetssykehus (OUS) med at døden antas å ha skyldtes MDMA-forgiftning. I en pressemelding skrev sykehuset at «avdøde hadde en høy konsentrasjon av MDMA i blodet, og den påviste konsentrasjonen er i et område som er assosiert med alvorlige organskader og dødelig utfall».

Bare tre måneder seinere mistet en 21-åring fra Svelvik i Vestfold livet. Guttens hjerte slo for siste gang etter at han hadde prøvd MDMA for første gang.

En tekstmelding unna

Håkonsen mener det har blitt like vanlig å kjøpe narkotika som å kjøpe Litago på butikken.

- Du har flere chattegrupper med et tyvetalls medlemmer der de prater om «grønt» og «brunt» på samme måte som jeg ville snakket med mine venner om å ta med en sekspakning med øl på en fest. Når jeg holder foredrag for skoleungdom og jeg spør dem om hvor enkelt det er å kjøpe weed, rekker 90 prosent opp hånden, sier han.

Det har ifølge Håkonsen blitt lett å få tilgang til rusmidlene fordi «alle» kjenner noen som selger.

- Det er derfor jeg sammenligner det med å kjøpe Litago. Det er så mange eksempler på at det brukes i tilknytning til skolen, og jeg tror jeg treffer spikeren på hodet fordi ingen elever benekter det. Det er bare en snap eller tekstmelding unna, forklarer han.

MDMA-krav på fest

Håkonsen sier det også er eksempler på fester der tunge rusmidler fungerer som inngangsbillett.

- Det settes opp fester der det er et krav om å bruke MDMA for å komme inn. Problemet er at dette skjer i et ungt miljø og at mange sier at det er en sosial greie.

Ifølge ham er det et problem fordi rusmiddelet er veldig sterkt sammenlignet med mye annet.

- Vi kaller det for et parkeringsdop. Det stopper opp barn og unges utvikling.

Foreldrene vet ingenting

Kristin Sundet, helsesøster ved Drammen videregående skole, mener ungdommer er dårlige på å informere voksne om rusvanene sine. Likevel bekrefter hun at hun i løpet av det siste året har hatt kontakt med to elever som har vært bekymret for eget rusbruk.

- Foreldre visste nok i større grad hva de skulle bekymre seg over før i tida. I dag tror jeg nok ikke foreldrene vet hva de skal bekymre seg over, og det er bekymringsfullt fordi dette er en del av en skjult ungdomskultur. Jeg tror ikke ungdommene snakker med de voksne om det.

Blåøyde foreldre

Håkonsen forklarer trenden med at foreldrene faktisk opplever barna som rusfrie.

- Foreldrene følger ikke helt med i timen. De tror at så lenge barna ikke drikker alkohol, så ruser de seg ikke. Det stemmer jo ikke. De ruser seg bare på en annen måte enn tidligere, sier han.

I tillegg er det mange tegn og symptomer foreldrene ikke får med seg, forklarer Håkonsen.

- Vi ser at det går på uvitenhet og liten kunnskap om hvordan rusmidler fungerer. Når vi tar barn i å ruse seg, så plikter vi å opplyse foreldre. Noen ganger handler det nettopp om å forklare og vise dem hvordan de kan se om barnet er påvirket eller ikke. Mange setter pris på at vi hjelper dem med dette, sier han.