Birgitte Tengs-saken:

Politiet jaktet svar - brukte høreapparat

Politiets intensive jakt for å kartlegge drapstiltaltes slekt, ga tidlig utfordringer. Forsvarerne mener man burde lagt ned like mye innsats for å finne andre mulige gjerningsmenn.

TILTALT: Johny Vassbakk nekter for å ha noe med drapet på Birgitte Tengs i 1995 å gjøre. Foto: Privat
TILTALT: Johny Vassbakk nekter for å ha noe med drapet på Birgitte Tengs i 1995 å gjøre. Foto: Privat Vis mer
Publisert

HAUGESUND (Dagbladet): Politiets omfattende arbeid med å kartlegge drapstiltalte Johny Vassbakks slekt i forbindelse med DNA-beviset i Birgitte Tengs-saken, er denne uka viet mye oppmerksomhet i tingretten i Haugesund.

Gjennomgangen av arbeidet har tidvis vært svært teknisk, både med tanke på hvordan DNA-analyser foregår, og hvordan det muterte Y-kromosomet til den tiltalte ble påvist.

Underveis har det også kommet fram at det i jakten på svar ble innhentet DNA-materiale fra Vassbakks far som referanseprøve i slektskartleggingen. Utfordringen var imidlertid at tiltaltes far på tidspunktet allerede var død. Materialet ble derfor hentet fra en barbermaskin og et høreapparat, og bidro til kartleggingen av farsslekta, deriblant brødrene til tiltalte.

I undersøkelsene kom også den mye omtalte mutasjonen i Vassbakks Y-kromosom fram. En mutasjon som skiller tiltalte fra andre familiemedlemmer og svært mange andre i verden. Funnet av mutasjonen har vært sakens mest sentrale med tanke på å kunne utelukke at DNA-funnet stammer fra andre.

BEFARING: 23. november fulgte retten den ruta Birgitte Tengs tok for 27 år siden, det ble gjort en befaring på åstedet. Video: Ole Berg-Rusten / NTB. Reporter: Marthe Tveter Gjønnes. Vis mer

Ikke hvem, men hvordan

Den møysommelige analyseringen og kartleggingen av DNA-sporet på Tengs' strømpebukse samt funnet av mutasjonen, har bidratt til at det langt på vei ikke er noen store motsetninger i retten om hvorvidt det faktisk er Vassbakks Y-kromosom man har funnet i forbindelse med undersøkelsene.

Hvordan DNA-funnet havnet på strømpebuksa, har siden rettssaken startet for fire uker siden, vært det sentrale for partene.

Politiet og påtalemyndigheten mener at DNA-funnet stammer fra epitel (i dette tilfellet fra hud, journ.anm.) og er avsatt på strømpebuksa med Vassbakks finger, mens denne hadde Tengs' blod på seg. Forsvarerne holder på sin side fast på at dette er umulig å bevise - og at det er fullt mulig at Y-kromosomet har havnet der på andre måter, blant annet ved oversmitte via personer eller at Tengs og Vassbakk har vært på samme sted.

Ny teknologi, nye svar

Torsdag fikk retten en nesten sju timer lang redegjørelse fra sakkyndig DNA-ekspert Walter Parson fra GMI-instituttet i Østerrike. Han har bidratt i Tengs-saken siden 2000, med analyser av hår- og sporprøver fra etterforskningen.

Da saken var gjenopptatt av Kripos i 2016, fikk det anerkjente laboratoriet forespørsel om å ta nye analyser av de gamle biologiske sporprøvene.

Analysemetodene og teknologien har siden siden drapet i 1995 utviklet seg enormt. Det bidro til at nye analyser av det mikroskopiske DNA-beviset kunne gi svar man ikke tidligere har fått fram. I retten kom det også fram at det er gjort funn av DNA-spor i saken, blant annet i tilknytning til flere hårstrå, som man ikke klarer å knytte til konkrete personer.

DRAPSGÅTE: Politiet låste seg raskt til et bevis de mente var avgjørende for å løse drapet på Birgitte Tengs i 1995. Det viste seg å være en stor feil. 17. oktober 2022 ble Johny Vassbakk tiltalt for drapet på Birgitte Tengs. Video: NTB, Dagbladets arkiv, Politiet. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

Avviser selektiv etterforskning

Vassbakks forsvarere, Stian Bråstein og Stian Kristensen, mener man burde gått lenger for å forsøke å få ytterligere svar i saken.

- Etterforskningen har vært selektiv med tanke på hva man har forfulgt og ikke i denne saken. Blant annet hadde man en person som klokket inn i forbindelse med analyse i 2002, som man valgte å ikke pågripe. Man har vært rask med å få tunnelsyn i denne saken, både da fetteren var i søkelyset, og nå, mener Bråstein.

Det er en påstand statsadvokat Thale Thomseth avviser på det sterkeste.

- Det er en veldig merkelig innvending. Her har man ikke vært selektiv i det hele tatt. Her har man sendt alt som kan undersøkes og mer til, for å se om man kan komme videre, sier Thomseth.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer