Ungdommer rystet etter politiøvelse

Politiet kan ha brutt Grunnloven

16-åringer dokumenterte skader etter øvelse.

PÅ STASJON: Den mye omtalte øvelsen foregikk på Majorstuen politistasjon. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
PÅ STASJON: Den mye omtalte øvelsen foregikk på Majorstuen politistasjon. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Her er det flere muligheter for at politiets handlinger kan rammes av straffeloven: Å kjøre knyttneven hardt i brystet, stikke nåler i hånda. Det er nedverdigende å rive ned buksa på folk. Spørsmålet er om de innhentet informert samtykke på forhånd, eventuelt der og da. Hadde ungdommene mulighet til å motsette seg dette?

Det sier Marius Dietrichson, leder for Advokatforeningens forsvarergruppe, til Dagbladet. Han er forelagt omtalen av en kontroversiell politiøvelse 2. november, der en gruppe 16-årige videregåendeelever fra Oslo deltok på en øvelse i regi av Den kongelige politieskorte.

«Barn er ikke voksne og kan heller ikke behandles slik, noe denne øvelsen klart illustrerer.» Marius Dietrichson, leder for Advokatforeningens forsvarergruppe

- Omfattes av Grunnloven

Flere av ungdommene har fortalt til Dagbladet at de ble utsatt for hardhendt og nedverdigende behandling fra betjentene, og har opplyst at de ikke ble spurt om samtykke til de ulike handlingene. De opplever hendelsen som traumatisk, og har dokumentert fysiske skader.

Jon Wessel-Aas, advokat med menneskerettigheter som spesialfelt og leder i Advokatforeningen, er krystallklar i spørsmålet om straffbarhet:

- Flere av de handlingene som er beskrevet, vil etter alminnelige strafferettslige regler i straffelovens kapittel 25 om voldslovbrudd være straffbare om de begås mot noen uten informert samtykke, sier han til Dagbladet.

Og:

- Ettersom dette har skjedd i regi av politiet og ved polititjenestepersoner, er handlingene begått av staten. Da vil eventuelt manglende informert samtykke også innebære krenkelse av både Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), som begge verner mot uhjemlede inngrep i fysisk og psykisk integritet.

Etterforskes

Wessel-Aas opplyser videre at også FNs barnekonvensjon er relevant for saken, ettersom de fornærmede er mindreårige. Advokaten utdyper ansvarsfordelingen i saken:

- Statens ansvar gjelder uavhengig av om den enkelte polititjenesteperson forsto eller burde ha forstått at barna ikke var gitt god nok informasjon på forhånd, sier han.

- STATEN ANSVARLIG: Ettersom øvelsen var i regi av politiet, er handlingene begått av staten, forklarer advokat og menneskerettsekspert Jon Wessel-Aas. Foto: Heiko Junge / NTB
- STATEN ANSVARLIG: Ettersom øvelsen var i regi av politiet, er handlingene begått av staten, forklarer advokat og menneskerettsekspert Jon Wessel-Aas. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

Saken etterforskes nå av Spesialenheten for politisaker. Den kongelige politieskorte har lagt seg flate etter hendelsen og varsler rutineendringer.

- Her har vi ikke opptrådt slik vi skulle, sier seksjonsleder Roy Hagen-Larsen.

- Kunne ikke gi samtykke

Ungdommene - til sammen fem jenter og gutter - har fortalt at de opplevde øvelsen, der de skulle være såkalte markører i politiets medic-trening, som svært ubehagelig.

- Jeg var ganske overrasket og litt i en sjokktilstand etter øvelsen, forteller den ene 16-åringen.

De har også fortalt at de ikke ble opplyst på forhånd hva som skulle skje under øvelsen, og dermed ikke kunne gi samtykke til eller avslå for eksempel hardhendt hjerte- og lungeredning eller å bli fysisk undersøkt mens de lå delvis avkledd.

- Det var aldri noe rom for å si nei. Jeg hadde ikke takket ja hvis jeg visste at det var dette vi skulle, forteller den ene eleven.

«Ettersom dette har skjedd i regi av politiet og ved polititjenestepersoner, er handlingene begått av staten.» Jon Wessel-Aas, advokat og menneskerettsekspert

Markørene skulle simulere at de hadde skader, og skulle behandles av politibetjentene. Det innebar ifølge ungdommene at betjentene utførte en såkalt smertetest på dem - der man dytter en knyttneve inn i brystet på en bevissløs person for å se om vedkommende responderer.

- Vi hadde alle vondt i brystet flere dager etter øvelsen, forteller den ene deltakeren.

- Pustevansker

En av deltakerne skal ha blitt utsatt for hjerte- og lungeredning, med kompresjoner og innblåsninger. Det gikk ifølge 16-åringene hardt for seg.

- Det var ikke så hardt at hun knekte ribbeina, men det var så hardt at hun etterpå hadde vanskeligheter med å puste, hevder de.

DRAMATISK: Oslo-politiet mener den dramatiske biljakten langs en gangsti i Oslo var forsvarlig. Video: Politiet / Dagbladet Vis mer

For å ta en full helsesjekk dro betjentene ifølge skoleelevene opp genserne og kjente på kroppene deres, i jakt på stikkskader. I tillegg fikk alle fem dratt buksa av, slik at de ble liggende på golvet i bare undertøyet i en halvtimes tid.

- Vi ble alle tatt på nede i lysken, ned langs lårene og på rumpa. Egentlig overalt, forteller en av elevene.

- Punktert blodåre

De menneskelige markørene ble også stukket med venekanyler («intravenøsnåler») i albuekroken og hånda. Men heller ikke dette gikk riktig for seg, hevder ungdommene.

- Jeg fikk ei nål inn i hånda. Den ble satt feil, så jeg fikk ei punktert blodåre, forteller en av 16-åringene.

En av jentene fikk påklistret et såkalt skuddsårplaster, en spesialtype plaster som sitter ekstra godt.

- Da jeg tok av plasteret, rev jeg av både hud og hår. Jeg fikk flere småsår, rifter og blåmerker der plasteret hadde blitt festet på huden, forteller hun.

Kraftig selvkritikk

Ungdommene har fortalt at de etter øvelsen dro på legevakta for å dokumentere skadene de var påført, og ble på skolen fulgt opp av psykolog og samtaler med helsepleier. Dagbladet har sett bilder de selv har tatt av skadene.

I ettertid har det vært et møte mellom ledelsen i politiet, rektor, lærere, foreldre og ungdommene. Den kongelige politieskorte er anmeldt til Spesialenheten for politisaker av flere av ungdommene og skolen.

BEKLAGER: Seksjonsleder for Den kongelige politieskorte, Roy Hagen-Larsen, beklager sterkt at skoleelevene fikk en negativ opplevelse under øvelsen. Her på Slottet med Oslo-politimester Beate Gangås. Foto: Lise Åserud / NTB
BEKLAGER: Seksjonsleder for Den kongelige politieskorte, Roy Hagen-Larsen, beklager sterkt at skoleelevene fikk en negativ opplevelse under øvelsen. Her på Slottet med Oslo-politimester Beate Gangås. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer

Politiet har tatt kraftig selvkritikk for gjennomføringen av øvelsen. Roy Hagen-Larsen, seksjonsleder i Den kongelige politieskorte, har i en e-post til Dagbladet opplyst at de vil endre rutinene sine etter hendelsen «slik at dette ikke skjer igjen».

Innrømmer informasjonssvikt

Hagen-Larsen erkjenner også at de ikke tok tilstrekkelig hensyn til markørenes unge alder.

- Det burde ha blitt gitt mer og bedre informasjon og forklaringer i forkant av øvelsene, slik at markørene så detaljert som mulig forsto hva som skulle skje underveis. I tillegg skulle det vært innhentet et tydeligere samtykke i forkant, skriver han, og legger til:

- Å innhente samtykke underveis fungerer ikke for en så ung markørgruppe.

Politieskortelederen skriver videre at det er svært leit at ungdommene fikk en dårlig opplevelse av treningen.

- Må ha rettslig grunnlag

Advokat Dietrichson understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, men er likevel ikke i tvil:

- Jeg har notert meg at politiet nå har beklaget hendelsen og varslet rutineendringer. Det gjør de klokt i, sier han og utdyper:

- I prinsippet rammes det å kjøre en knyttneve hardt i brystet på noen av straffelovens bestemmelser om kroppskrenkelse. Det samme gjelder kanyler i hånda og å dra ned buksa på noen - med mindre man har et rettslig grunnlag for å utsette vedkommende for det, sier advokaten og utdyper:

- MÅ HA SAMTYKKE: Ettersom det var snakk om en øvelse og ikke en reell helsesituasjon, skulle politiet ha innhentet samtykke til handlingene på forhånd, slår advokat Marius Dietrichson fast. Foto: Lise Åserud / NTB
- MÅ HA SAMTYKKE: Ettersom det var snakk om en øvelse og ikke en reell helsesituasjon, skulle politiet ha innhentet samtykke til handlingene på forhånd, slår advokat Marius Dietrichson fast. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer

- En lege har for eksempel grunnlag i sin bistandsplikt til å sette sprøyte. En ambulansearbeider eller politimann har grunnlag i det samme - bistandsplikten, sier han.

Nøkkelbegrepet er «informert samtykke».

- Man kan helt klart reise spørsmål om barna det er tale om, var informert om behandlingen de skulle få. Hvis ikke: Hadde de mulighet til å motsette seg behandlingen? spør Dietrichson.

Forbauset

- Man kan sette knyttneven i brystet hvis det er behov for det, i en reell helsesituasjon. Alt dette har man grunnlag for - men i og med at det her ikke var en reell helsesituasjon, man ha informert samtykke, sier advokaten og fortsetter:

- Det er helt avgjørende at den som blir utsatt for en krenkelse, samtykker til dette. Og da spørs det om man kan gjøre det når uniformert personell gir deg hardhendt behandling.

Han legger til:

- Men bare det at barna allerede nå reagerer slik, tyder på at det er helt på sin plass å varsle. Barn er ikke voksne og kan heller ikke behandles slik, noe denne øvelsen klart illustrerer. Det forbauser meg at politiet har stilt seg i en slik situasjon at dette nå må vurderes.

- Kunne samtykket teoretisk vært innhentet i ettertid?

- Det er lov å dytte en knyttneve i brystet så lenge man har fått lov til det - men det hjelper ikke å si unnskyld etterpå.

Etterlyser ydmykhet

Jon Wessel-Aas merker seg at politiet selv erkjenner for dårlig informasjon til markørene i forkant av øvelsen.

- Jeg går derfor ut fra at Spesialenheten vurderer nettopp om det forelå reelt samtykke, sier han.

Dietrichson forklarer at forsvarergruppen i Advokatforeningen er opptatt av at politiet generelt må bli mer ydmyke i møte med barn.

- Jeg sikter til når de visiterer folk på gata, eller er i møte med barn som er mulig mistenkte, som er gjenstand for straffeforfølging, og av og til barn som del av publikum. De må ha forståelse for at barn sier ting og oppfører seg annerledes, og har et annet oppfattelsesmønster enn voksne, sier han.

- Men at dette skulle være et problem under en kontrollert øvelse, under oppsyn av en overordnet, hadde jeg kanskje ikke forestilt meg, legger advokaten til.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer