Politiet krever fritt spillerom

Forbundsleder Arne Johannessen krever at politiet får nye rammebetingelser, slik at norsk politi kan ta opp kampen mot den økende kriminaliteten. - Skal vi vinne kampen mot kriminalitet, må vi få mulighet til å gjøre jobben vår, sier han til Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I et oppsiktsvekkende notat til Justisdepartementet går Politiets Fellesforbund inn for en total renovering av straffeprosessloven. Forbundet krever nye og utvidede fullmakter.

Forbundsleder Arne Johannessen er forberedt på at han vil bli møtt med et ramaskrik og påstander om at Politiets Fellesforbund vil innføre en politistat.

- Når vi ber om nye virkemidler, er det ikke for å innføre en politistat. Vi kommer med disse synspunktene fordi vi tar kriminaliteten på alvor. Dette er helt nødvendig i kampen mot en stadig tøffere og råere kriminalitet, sier Arne Johannessen.

- Vi er klar over hvem som kommer til å protestere. Det er noen lederskribenter i noen få aviser, deler av det politiske miljøet, advokater og Georg Apenes i Datatilsynet. Det er forutsigbart, og de om det, sier Johannessen.

72 timer

Arne Johannessen og et samlet Politiets Fellesforbund krever at fristen for å framstille mistenkte for forhørsretten utvides fra 24 timer til 72 timer.

- I dag er virkeligheten at politiet ofte må framstille personer for varetekt, før vi har fått foretatt de nødvendige etterforskningsmessige skritt. En 72 timers frist vil føre til at vi i en god del saker kan unngå å bruke varetekt, sier Johannessen.

Kravene fra Politiets Fellesforbund:

  • Innføre møteplikt overfor politiet.
  • 72 timers frist for framstilling til varetekt.
  • Ingen øvre tidsgrense på varetekt.
  • Advokat varsles etter 24 timer, ikke umiddelbart.
  • Direkte inn til soning etter varetekt og dom.

  • Mistenkte og vitner plikter å forklare seg for politiet.

- En frist på 72 timer vil gi grundigere etterforskning og et bedre grunnlag for retten til å vurdere fengsling. Det vil også gjøre det lettere å planlegge og utføre aksjoner - som pågripelser og ransakelser, sier Arne Johannessen.

Han mener også at varetektsfengsling i minst mulig grad skal skje med bruk av politiets celler.

Advokat etter 24 timer

I dag har de som blir siktet, krav på advokatbistand umiddelbart. Arne Johannessen og hans medlemmer ønsker at politiet skal kunne oppnevne forsvarer etter 24 timer og fram til første fengslingsmøte.

- Vi ønsker et nytt og bedre system. I dag velges ofte advokater etter «Gule sider-metoden» og uforholdsmessig mye tid går bort i venting. Vi ønsker en vaktordning, slik at advokaten kan være tilgjengelig.

I notatet heter det:

«Dersom siktede skulle ha krav på offentlig oppnevnt forsvarer umiddelbart, vil dette involvere mange parter innledningsvis, og ta mannskaper vekk fra den egentlige etterforskningen, og over til kommunikasjon med forsvarere og framstillinger.»

Ubegrenset varetekt

Politiets Fellesforbund er motstandere av å innføre en maksimumsgrense for varighet av varetekt.

- I store, omfattende saker vil det være uheldig om frister for bruk av varetekt umuliggjør etterforskningen. Medisinske og tekniske undersøkelser tar tid. Faktum er at etterforskningen må avvente resultatene av disse undersøkelsene, sier Arne Johannessen.

Politiets Fellesforbund mener også at de som dømmes etter en periode i varetekt, umiddelbart skal overføres til soning.

Forklaringsplikt

Politiorganisasjonen foreslår også å innføre både møte- og forklaringsplikt for dem som blir innkalt til politiet.

- Det bør innføres møteplikt for både mistenkte og vitner, slik at de er nødt til møte i politiavhør. Vitner bør også pålegges en forklaringsplikt overfor politiet, sier Arne Johannessen.

Politiets Fellesforbund tror at en innføring av møte- og forklaringsplikt for vitner vil være et klart signal om å ta ansvar og om «å bry seg».

- En forklaringsplikt, istedenfor dagens forklaringsrett, vil heller ikke gi vitnene samme grad av angiverpreg. Aktørene i straffesaksbehandlingen har tilsvarende en meget skjerpende og straffesanksjonert taushetsplikt.

Bøtelegge

Politiets Fellesforbund peker også på at det må gjøres noe med folk som ikke svarer på forkynninger. En forkynnelse er for eksempel at politiet stevner deg som vitne i en rettssak.

- Vi ønsker at de som ikke svarer på forkynnelser, skal bøtelegges. Dette har blitt et problem og forsinker ofte straffesaker, sier Arne Johannessen.

Forbundslederen mener det er helt naturlig at de som ikke svarer på forkynnelser, blir bøtelagt.

- Opphev taushetsplikt

Et annet krav som Politiets Fellesforbund nå kommer med, er at det innføres en møteplikt for mistenkte og vitner.

- I dag har alle plikt til å oppgi personaliaopplysninger til politiet. Etablerer vi en lovbestemt møteplikt for politiet, vil det reformere framdriften i straffesaker. En lovbestemt møtepliktordning overfor politiet vil gjøre det enklere og raskere for politiet å oppklare kriminelle forhold, sier Arne Johannessen.

Politiets Fellesforbund vil også gjøre noe med den lovbestemte taushetsplikten.

- Banker, revisjon, finansinstitusjoner, offentlige kontrolletater og institusjoner for - som for eksempel - telekontroll har lovregulert taushetsplikt. Den ønsker vi skal oppheves overfor politiet slik at de blir nødt til å gi opplysninger direkte til politiet.

Arne Johannessen ser ingen grunn til at politiet må gå til retten for å få slike opplysninger.

- Det burde ikke være anledning til «å skjerme» kriminell virksomhet, ved å påberope en taushetsplikt overfor politiet, sier Arne Johannessen.

Nei til privatpoliti

- Det er bare politiet og ingen andre som skal være det sivile samfunnets maktorgan. Vi er svært kritiske til den privatiseringen som skjer i dagens samfunn, sier Johannessen.

Han peker på at kjøpesentre, gågater og T-banestasjoner blir bevoktet av private firmaer.

- Det er politiet og ingen andre som skal utføre politiets arbeidsoppgaver i Norge, fastslår Arne Johannessen.