POLITISRESSURSER: Hadia Tajik mener norsk politi er underfinansiert. - Politiet mangler 300 millioner kroner for å løse oppgavene de er pålagt, sier Tajik. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet 
POLITISRESSURSER: Hadia Tajik mener norsk politi er underfinansiert. - Politiet mangler 300 millioner kroner for å løse oppgavene de er pålagt, sier Tajik. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet Vis mer

Kriminalpolitikk

- Politiet mangler 300 millioner

Aps Hadia Tajik mener politiet er underfinansiert og mangler midler til å kunne nå målene regjeringen har pålagt dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hadia Tajik karakteriserer regjeringens selvskryt over satsingen på politiet slik:

- Ganske utrolig!

- Faktum er at politiet mangler nesten 300 millioner kroner for å gjennomføre det regjeringen har bedt politiet om å gjøre. Høyre og Fremskrittspartiets skryter av at de har styrket politiet med 2,26 milliarder kroner. Budsjettet for 2017 viser at politiet i virkeligheten mangler økonomiske midler til å løse oppgavene de er pålagt, sier Tajik.

- Dårligere beredskap

Arbeiderpartiets nestleder og leder av Stortingets justiskomité mener underfinansiering av politiet fører til dårligere beredskap og en polititjeneste for publikum som ikke er god nok.

Før Fremskrittspartiet kom i regjering ble det gjentatte ganger fra ledende Frp-politikere hevdet at det var feil å øremerke midler til politiet.

Både Knut Storberget og Grete Faremo fikk krass kritikk for øremerking av midler til politiet. Frp mente da at politikerne måtte la politimesterne få prioritere, fordi de kunne politifaget best.

Øremerket

- I 2016 øremerket regjeringen 109 prosent av de nye midlene til politiet. I år er 113 prosent øremerket. Det betyr at det er ingenting igjen til frie midler. I realiteten er det ikke noe økonomisk rom for å innføre politireformen i distriktene, sier Tajik.

Arbeiderpartiet har beregnet at politiet trenger nærmere 300 nye millioner kroner, for å løse oppgavene de er pålagt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Når nyutdannede skal ansettes, må andre stillinger stå ubesatt. Resultatet er at vi får en polititjeneste som i virkeligheten blir dårligere, sier Tajik og fortsetter:

- Konsekvensene er at når politistudenter skal ansettes, må andre stillinger stå ubesatt. Da blir det ganske utrolig at regjeringen samtidig skryter over at satser på politiet.

300 stillinger

Tajik mener det er flere årsaker til at politiet ikke får midlene de trenger til å løse oppgavene de er pålagt.

- Avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen og politireformen har blitt brukt til å ta ut økonomiske midler som har blitt frigjort. og som ikke har blitt værende i politiet. Samtidig fører den økte øremerkingen til mindre handlingsrom for politiet.

Tajik hevder 300 millioner kroner tilsvarer rundt 300 stillinger som politimesterne kunne satt inn for å bekjempe kriminalitet og styrke beredskapen. I stedet må politimesterene kutte stillinger.

I en e-post til Dagbladet fra Justis- og beredskapsdepartementet hevder justisminister Per Willy Amundsen at regjeringen har en historisk satsing på politiet.

- Det er ikke grunnlag for å hevde at politiet er underfinansiert. Tvert imot: politidistriktene vil få styrket sine driftsbudsjetter i 2017. Denne regjeringen har prioritert en økning i politibudsjettet, sier Amundsen.

Videre påpeker han at politibudsjettet er økt med 2,5 milliarder kroner etter at sittende regjering overtok.

- Vi har økt med rundt 1800 årsverk. Økningen fortsetter i år. I 2017 er det lagt til grunn at politidistriktene vil få økt sine frie driftsmidler med 295 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til finansiering av nye politistillinger og andre satsinger. Det er samlet bevilget over 500 millioner kroner til politiet til gjennomføring av nærpolitireformen fra 2015-2017, sier justisministeren og legger til:

- Samtidig har vi stilt økt krav til effektivisering av statlig virksomhet, også i politiet.