DOP-MOSJONIST: En Birken-syklist ble tatt for innføring av EPO mens han jobbet som toller. Hvem han er får dopingjegerne ikke innsyn i av politiet. Illustrasjonsfoto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
DOP-MOSJONIST: En Birken-syklist ble tatt for innføring av EPO mens han jobbet som toller. Hvem han er får dopingjegerne ikke innsyn i av politiet. Illustrasjonsfoto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Politiet nekter doping-jegerne doping-hjelp

Derfor får ikke Antidoping Norge etterforske Birken-syklist.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Idrettens eget påtaleorgan får ikke innsyn i politiets dokumenter i dopingrelaterte straffesaker.

Dermed kan en idrettsutøver som blir straffet i en dopingsak, fortsette i idretten uten at Antidoping Norge kan gjøre noe med det.

Et eksempel på dette er Birken-syklisten som Dagbladet avslørte i november i fjor. Han ble tatt for å smugle Erytropoietin (EPO) inn i landet to ganger da han jobbet som toller. Mannen sa opp jobben og ble ilagt et forelegg, men fortsatte å delta i sykkelritt.

Blankt avvist I november henvendte Antidoping Norge seg til politiet for å få innsyn i saken.

- Jeg kan bekrefte at vi har fått en henvendelse fra Antidoping Norge i forbindelse med en straffesak, sier politiadvokat Bjørn Arne Tronnier i Romerike politidistrikt til Dagbladet.

Han forteller at de avviste ønsket om innsyn, fordi politiet er underlagt taushetsplikt.

- De har klaget inn denne beslutningen, så får vi se hva som skjer videre, sier han.

Dette er første gang en toppmosjonist er koblet til en EPO-sak.

Etter hva Dagbladet erfarer, ønsket Antidoping Norge å undersøke om smugleren kan knyttes til andre EPO-saker eller ytterligere utøvere.

Men siden de ikke fikk innsyn, vet dopingjegerne ikke engang navnet på EPO-smugleren.

Det gjør at Antidoping Norge ikke kommer videre.

Syndere går fri Dagbladet kan i dag avsløre at dette har vært et problem for norske dopingjegere i over 30 år, uten at noe har skjedd.

I 1979 ble en topptrener tatt i tollen med store mengder dopingmidler. Også den gangen ønsket dopingjegerne å forfølge saken. Heller ikke da fikk de innsyn. Den utenlandske treneren bosatt i Midt-Norge ble bøtelagt for smugling, men kunne uforstyrret fortsette trenergjerningen med norske idrettstalenter.

- Det er trist at vi siden 1979 ikke har beveget oss framover i forhold til informasjonsdeling i dopingsaker, sier assisterende daglig leder Frode Hestnes i Antidoping Norge til Dagbladet.

Han er oppgitt over at formelle hindre lar dopingsyndere konkurrere videre.

- De som driver med doping, skal ikke få drive med idrett. Derfor er det et paradoks at personer som blir tatt for innførsel av doping, ikke kan etterforskes av Antidoping Norge. Her er det noen som vet, men som ikke vil dele med oss, sier Hestnes.

- Er det virkelig meningen? I 1984 ble fem av Europas beste styrkeløftere dømt for innførsel og omsetting av hormonpreparater. Heller ikke da fikk dopingjegerne innsyn i saken mot de fem.

Den eneste grunnen til at idretten ble kjent med saken var at utøvernes navn ble offentlig kjent via media. Formelt innsyn i politidokumentene fikk dopingjegerne ikke da, og ikke nå.

Derfor er det ingen som har kunnskap om hvor mange utøvere eller trenere som er tatt med dopingmidler - uten å bli etterforsket av idrettens dopingjegere.

Ber om endring Den formelle klagen fra Antidoping Norge skal behandles av Riksadvokaten. Hestnes håper på medhold og at klagen vil få betydning for slike saker for all ettertid.

- Vi er usikre på om det er lovgivernes hensikt (å avslå innsyn, red.anm.). Saken med syklisten på Romerike vil nok danne presedens for hvordan slike saker vil bli håndtert i framtida, sier Hestnes.

Riksadvokaten opplyser overfor Dagbladet at klagen fra Antidoping Norge er under behandling.
Kommunikasjonsleder i Antidoping Norge, Halvor H. Byfuglien, ønsker ikke å uttale seg om den konkrete saken, men sier på generelt grunnlag at det er viktig for stiftelsen å ha et godt samarbeid med politiet.

- Antidoping Norges primæroppgave er å bekjempe doping i norsk idrett, og for å ivareta den oppgaven er det av vesentlig betydning for oss å få innsyn i straffesaksdokumenter hvor idrettsutøvere eller -ledere er involvert, uansett hvilket nivå det gjelder, sier Byfuglien.

- Vi er opptatt av å ha et godt samarbeid med myndighetsorganer nettopp for å skaffe oss en større oversikt, sier han videre.

Ikke så vanlig Ifølge Byfuglien er det imidlertid ikke så ofte at de ønsker innsyn i denne typen politidokumenter.

- Ønsket om å få utlevert dokumenter er ikke vanlig. Dette er ikke en helt ny problemstilling, men det er ikke noe vi opplever ofte, sier han.

- Er det sånn at en idrettsutøver som får bot for dopingrelatert kriminalitet kan fortsette i idretten fordi dere ikke får tilgang til informasjon om dette?

- Det er nettopp derfor vi synes det er viktig at vi får innsyn i sakdokumenter, som vi påpeker her. Det er viktig at idretten kan reagere overfor utøvere som har mulig befatning med dopingmidler, sier Byfuglien.

- God dialog Like før jul i fjor signerte Antidoping Norge en samarbeidsavtale med Toll- og avgiftsdirektoratet som et ledd i kampen mot doping. Tollvesenet avdekker daglig forsøk på dopingsmugling, og antallet dopingbeslag har økt de siste åra.

- Har det vært snakk om en lignende samarbeidsavtale med politiet?

- Vi har en god dialog med politiet, svarer Byfuglien.

ØNSKER ENDRING: Assisterende daglig leder Frode Hestnes i Antidoping Norge håper tida snart er moden for å la dopingjegere få innsyn i dopingsaker. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix
ØNSKER ENDRING: Assisterende daglig leder Frode Hestnes i Antidoping Norge håper tida snart er moden for å la dopingjegere få innsyn i dopingsaker. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix Vis mer