INGEN FINGERAVTRYKK: Politiet får ikke bruke en voldssiktet 22-årings finger for å åpne hans smarttelefon. Illustrasjonsfoto:  Justin Sullivan/Getty Images/AFP/NTB Scanpix
INGEN FINGERAVTRYKK: Politiet får ikke bruke en voldssiktet 22-årings finger for å åpne hans smarttelefon. Illustrasjonsfoto:  Justin Sullivan/Getty Images/AFP/NTB ScanpixVis mer

Fingeravtrykk

Politiet nektes av Høyesterett å ved makt bruke voldssiktedes finger for å åpne smarttelefon

Kan være bilder av voldshandlinger på telefonen, mener politiet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høyesterett mener politiet ikke kan tvinge en voldssiktet 22-åring fra Klepp til å bruke fingeren for å åpne en smarttelefon.

For å åpne telefonen må politiet ha en pinkode eller eierens fingeravtrykk. Høyesterett har enstemmig kommet fram til at straffeprosesslovens paragraf 157 ikke gir politiet hjemmel til å bruke tvang for å bruke siktedes finger for å få tilgang til innholdet på mobiltelefonen.

Siktede anket

- Jeg er naturligvis svært fornøyd med Høyesteretts avgjørelse. Det finnes ingen lovhjemmel som åpner for at man med makt kan bruke en persons kroppsdel, for eksempel fingeravtrykk eller øye – iriskontroll, for å undersøke andre objekter utenfor kroppen, sier advokat Inger Marie Sunde til Stavanger Aftenblad.

Sunde førte saken for den siktede 22-åringen i Høyesterett.

Politiet antar at det befinner seg bevis på telefonen i form av bilder eller film av voldshandlingen som fant sted på Klepp på Jæren. Selv om 22-åringen allerede har erkjent straffskyld, ønsket politiet tilgang til materialet, men mannen nektet.

Jæren tingrett ga først politiet medhold i at de kunne åpne mobiltelefonen med tvang, men 22-åringen anket. Gulating lagmannsrett forkastet anken, og mannen anket da saken inn for Høyesterett.

- Lagmannsretten har tolket bestemmelsen uriktig, og kjennelsen må oppheves, konkluderer en enstemmig Høyesterett.

Ikke hjemmel

Straffeprosesslovens paragraf 157 om kroppslig undersøkelse åpner for at politiet kan bruke tvang. Dette gjelder for eksempel blodprøvetaking eller undersøkelse av kroppens hulrom.

Høyesterett har kommet til at det her dreier seg om noe annet enn en kroppslig undersøkelse.

- Etter ordlyden gir paragraf 157 med andre ord ikke hjemmel for det inngrep som er tema i saken, heter det i kjennelsen.

22-åringen er siktet for grov kroppskrenkelse og soner ifølge Stavanger Aftenblad dom i en annen voldssak.

(NTB)