Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Politiet om skoletrusler: - Det skjer ukentlig

Ifølge Geir Oustorp, seksjonsleder ved forebyggende avdeling på politistasjonen Drammen, skjer det skjer ukentlig at det kommer trusler rettet mot skoler.

ASKIM: Her har væpnet politi rykket ut til Askim ungdomsskole etter en mulig trussel om skoleskyting 11. oktober i år. Foto: Freddie Larsen
ASKIM: Her har væpnet politi rykket ut til Askim ungdomsskole etter en mulig trussel om skoleskyting 11. oktober i år. Foto: Freddie Larsen Vis mer

«Ikke kom på skolen i morgen.»

Det skrev en elev ved en videregående skole i Buskerud og publiserte et bilde av seg selv med et tohåndsvåpen i hendene.

I fjor var det minst 23 tilfeller av trusler mot skoler eller andre hendelser som har utløst politiaksjoner, som Dagbladet kjenner til. Flere ser ut til å være publisert på sosiale medier eller andre plattformer på internett.

De færreste blir vurdert som reelle trusler, men det ble den ovennevnte saken fra i høst.

Nederst i saken kan du lese om hendelsene.

SNAPCHAT: Flere av sakene involverer publisering av bilder og tekst på bildedelingstjenesten Snapchat. Foto: Denis Charlet / AFP / NTB Scanpix
SNAPCHAT: Flere av sakene involverer publisering av bilder og tekst på bildedelingstjenesten Snapchat. Foto: Denis Charlet / AFP / NTB Scanpix Vis mer

- En spøk

Geir Oustorp, seksjonsleder ved forebyggende avdeling ved Drammen politistasjon, forteller til Dagbladet at de i løpet av høsten har pågrepet én person i forbindelse med en trussel mot en videregående skole.

- Det gjorde vi i 2018 også, og året før det. Det er ikke mange saker som blir anmeldt, men de sakene hvor det blir vurdert dit hen at det er reelle trusler, blir anmeldt.

Denne trusselen fra i fjor høst, hvor vedkommende var avbildet med et tohåndsvåpen i hendene, ble altså ansett som reell.

- Den var ikke det, men så sånn ut. Vedkommende la ut bilde av seg selv med våpen og skrev «Ikke kom på skolen i morgen».

Oustorp forteller at det som regel kommer fram ganske tidlig i slike saker at dette kanskje ikke er ekte våpen.

- Så sier vedkommende at dette er en spøk de har hatt i en intern gruppe. Når vi sier «Kan du forstå at om jeg ikke er med i denne gruppa, kan det føles som en trussel?», skjønner de fleste at for andre kan det oppfattes slik.

Samtidig bemerker han at det er lett å si at det var en spøk når politiet kommer på døra.

Saken er under etterforskning. Politiet har kommet fram til at våpenet var en softgun, og vedkommende hevder han ikke mente å true noen.

- Det hjelper ikke, det går på hva andre føler. Å legge ut et sånt bilde og kommentar går på trussel overfor andre, sier Oustorp.

VÆPNET POLITIAKSJON: - Det dreier seg om en elev som har ytret seg på nettet, sier innsatsleder Ole Juelsen til Smaalenenes Avis. Video: Freddie Larsen Vis mer

«Bombardert med engstelse»

En mor ved en skole som har mottatt trusler i fjor, forteller til Dagbladet at foreldrene ikke fikk vite noe om innholdet i truslene. Skolen mottok ifølge mora tre trusler i løpet av kort tid.

- Da den siste trusselen kom, var jeg litt mer stressa. Da meldingen kom om at politi og rektor ville holde skolen åpen, var jeg mer skeptisk. Jeg gambler ikke med livet til barnet mitt, sier kvinnen.

Hun forteller om en Facebook-gruppe for foreldre ved skolen som ble «bombardert med engstelse», men at de fleste ble beroliget da foreldrene til slutt ble kalt inn til møte med lærere og politi.

I en henvendelse til samtlige politidistrikt har Dagbladet forespurt statistikk over hvor mange skoletrusler de har registrert i 2019. Flere av politidistriktene forteller at dette er vanskelig å hente fram, da det ikke er en spesifikk statistikkgruppe som regulerer skoletrusler.

- Det kan være ulike former for trusler basert på hvordan de er framsatt. Vi måtte derfor gått inn i hver enkelt sak for å finne ut om trusselen er framsatt mot en skole. Det har vi dessverre ikke kapasitet til å gjøre, sier Maya Liu Bøckman Vinje, kommunikasjonsrådgiver ved Politidirektoratet, til Dagbladet.

Mens politidistriktene Vest, Agder og Sør-Vest opplyser at de ikke har kapasitet til å svare, og Øst, Møre og Romsdal og Innlandet ikke har gitt Dagbladet endelige svar, er det noen av distriktene som kan kaste lys over problematikken:

Buskerud/Sør-Øst

- Det skjer ukentlig at det kommer trusler om det ene eller det andre rettet mot skoler eller utdanningsinstitusjoner, sier seksjonsleder Oustorp ved ved forebyggende avdeling i Drammen.

- 99 prosent er ikke reelle trusler, men en spøk som har startet blant annet på sosiale medier, sier han og bemerker at han har ansvar for Buskerud.

Oustorp mener det ikke har vært noen økning av trusler mot skoler de siste åra. Han tror ikke det er skolen de som framsetter trusler er sinte på, men heller at det dreier seg om konflikter mellom elever som blir dratt inn på skolen.

- Ikke at vi ser at det ramler inn reelle trusler, men folk er mer sinte eller aggressive, det er nok en trend vi ser. Det er lettere å være tøff på sosiale medier enn å stå ansikt til ansikt med noen. Vi ser at særlig ungdommer er mer sinte og har flere konflikter seg imellom. Disse blir tatt med inn på skolen eller oppdaget på skolen, og da blir skolen er part i konfliktene.

- Er det hovedsakelig elever ved skolene som framsetter trusler?

- Ja ja, de fleste er mindreårige.

Finnmark

Stein Kristian Hansen, leder for operativ styring i Finnmark politidistrikt, opplyser til Dagbladet at de har ett tilfelle registrert som trussel mot skole i 2019.

- Den ble vurdert som uspesifikk, og var framsatt via en nettavis mot en rekke skoler i Norge, herunder Alta videregående skole. Den utløste ikke noen operative tiltak i politidistriktet.

Trøndelag

- Mengden trusler varierer, men vi ser at det har en viss smitteeffekt når slike trusselsaker omtales, sier stabssjef Torgeir Moholt ved Trøndelag politidistrikt.

Videre opplyser stabssjefen at de har hatt noen saker i distriktet som har omhandlet trusler mot skoler den siste tida.

- Disse truslene tar vi på høyeste alvor, vi forstår at de skaper frykt, og det er viktig for oss å finne ut hvem som står bak. Den aller viktigste prioriteringen er å vurdere om det er fare for liv og helse.

Det etterforskningen i disse sakene har vist så langt, er at mange sender slike trusler og tror de er anonyme, enten på nett eller gjennom anonyme lapper og liknende, forteller Moholt.

SIRKULERER: Denne videoen har sirkulert på sosiale medier i forkant av den dramatiske hendelsen i ved Charlottenlund videregående skole i Trondheim. Vis mer

Oslo

Verken operasjonssentralen eller lederne for forebyggende ved Oslo politidistrikt har inntrykk av at dette er noe stort eller voksende problem, opplyser kommunikasjonsrådgiver Astrid Gjøsun til Dagbladet.

Nordland

- Politiet får tidvis informasjon og tips om mulige trusler mot skoler og trusler om skoleskyting, men de fleste av disse meldingene fører ikke til at det blir opprettet straffesak, eller at politiet foretar seg noe aktivt, opplyser seksjon for etterretning ved Nordland politidistrikt.

Ifølge etterretningsseksjonen ytres de fleste slike trusler via sosiale medier og internett, hvor «sjansen for å bli avdekket er mindre og følelsen av å være anonym er større».

- I de fleste slike viser det seg at utsagnene var sagt i frustrasjon og sinne, uten noen reell intensjon eller kapasitet bak.

I mai i fjor ble det opprettet en undersøkelsessak etter at det via Wikipedia ble lagt ut informasjon som kunne tolkes som trussel om skoleskyting. Vedkommende bak meldingen meldte seg etter hvert og forklarte at han ikke mente noe med truslene, «men gjorde dette for å få klassekamerater til å le».

I september samme år ble det opprettet en undersøkelsessak etter at politiet ved to anledninger ble kontaktet om ulike brukernavn som hadde publisert trusler om skoleskyting mot flere videregående skoler i Nordland og Finnmark på debattsidene til ei landsdekkende avis.

- Det er sannsynlig at truslene var postet av samme person. Det ble benyttet VPN for å poste truslene, og gjerningspersonen er foreløpig ikke identifisert.

Konsekvensene

Etterretningsseksjonen i Nordland påpeker at det ikke er alle som er klar over konsekvensene av slike trusler og det faktum at politiet må ta slike på alvor, selv om det er gjort på spøk.

- De risikerer å bli pågrepet, få inndratt telefon og datautstyr og bli straffeforfulgt. Man kan også bli økonomisk erstatningspliktig for kostnadene som slike hendelser har, og foreldre er potensielt ansvarlige på vegne av sine barn.

Personer som kommer med trusler mot skoler eller andre offentlige institusjoner, er ikke anonyme, slår stabssjef Torgeir Moholt ved Trøndelag politidistrikt fast.

- Truslene vil bli fulgt opp av politiet, og noe som kanskje starter som en spøk, eller et ønske om oppmerksomhet eller liknende, får alvorlige konsekvenser, sier Moholt.

Skoler eller andre samfunnsinstitusjoner må stenge, og man legger beslag på betydelige ressurser hos politi og andre nødetater. Man risikerer å bli pågrepet, få inndratt telefon og datautstyr, og man risikerer anmerkninger i strafferegisteret som kan være svært ødeleggende for den enkelte, forteller han.