STORE FORSKJELLER:  Oslo-politiet har nasjonale oppgaver og får derfor tilført mer penger pr. innbygger enn alle andre politidistrikt. Sunnmøre er blant politikamrene som ligger på bunn av lista med bare 1116 kroner pr. innbygger. Her er Oslo-politiet i aksjon etter drapet på Bislett i juni. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
STORE FORSKJELLER: Oslo-politiet har nasjonale oppgaver og får derfor tilført mer penger pr. innbygger enn alle andre politidistrikt. Sunnmøre er blant politikamrene som ligger på bunn av lista med bare 1116 kroner pr. innbygger. Her er Oslo-politiet i aksjon etter drapet på Bislett i juni. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

Politiet på sparebluss

Bor du på Sunnmøre, i Haugaland eller Follo får du mindre politi-tjeneste enn andre i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sunnmøringer beskyldes ofte for «bare å kare» til seg. Men når det gjelder polititjeneste og bevilgninger til politiet, er det ingen som får så lite som Sunnmøre.

I snitt bevilges det 1505 kroner per innbygger til polititjenesten i Norge. Disse pengene skal sikre innbyggerne en god og effektiv polititjeneste.

Men forskjellene i bevilgning fra distrikt til distrikt er stor.

Norske myndigheter har laget en modell for hvordan pengene til politiet skal fordeles. Denne modellen er ment å speile samfunnet og de politifaglige utfordringene.

Store forskjeller
Tre politidistrikt peker seg klart ut — i negativ retning — og får langt mindre penger til å drive polititjeneste. Noe som igjen fører til at polititilbudet på Sunnmøre, i Haugaland og Sunnhordland og Follo politidistrikt nødvendigvis må bli dårligere enn i andre områder.

Tallene Dagbladet har fått hentet inn dokumenterer at det er store forskjeller i bevilgningene — se tabell.

Budsjettene til landets politidistrikt avslører at det er store forskjeller fra landsdel til landsdel og fra distrikt til distrikt, hvor mye penger myndighetene bruker på polititjenesten.

Konsekvensen blir at det i enkelte området blir betydelige mindre — og trolig dårligere — polititjeneste, enn i andre områder.

Samtidig har et samstemt politisk miljø fastslått at det innen 2020 skal være to polititjenestemenn per 1000 innbyggere i hvert distrikt.

Politidistriktene som kommer dårligst ut i antall bevilgede kroner per innbygger, er også de som har færreste polititjenestemenn per innbygger i dag.

54 millioner mer
Hadde for eksempel Sunnmøre fått bevilget penger som snittet av landet, ville politiledelsen i Ålesund kunne brukt 54 millioner kroner mer på ordenstjeneste og etterforskning.

- Vi kjenner tallene, og forholder oss til dem. Men selvfølgelig, hadde vi fått 54 millioner kroner mer, ville vil kunne gi publikum en bedre tjeneste, sier konstituert politimester Ingar Bøen i Sunnmøre politidistrikt til Dagbladet.

Bøen understreker at Sunnmøre politidistrikt er i kontinuerlig dialog med Politidirektoratet vedrørende ressurser.

Politidirektoratet fordeler budsjettet til politidistriktene på bakgrunn av det årlige budsjettet som vedtas av Stortinget etter en ressursfordelingsmodell.
I dag får Sunnmøre 1.116 kroner per innbygger til polititjeneste. Troms politidistrikt får 1.692 kroner per innbygger.

Sunnmøre og Troms politidistrikt har flere likheter, områdene har en stor by, og flere småkommuner.

Hadde Sunnmøre politidistrikt fått like mye penger per innbygger som politimester Truls Fyhn i Tromsø har til disposisjon, ville politimesteren på Sunnmøre fått nærmere 80 millioner kroner mer til polititjenesten.

I politisammenheng regner man to stillinger per en million kroner. Det betyr at Sunnmøre politidistrikt teoretisk kunne ansatt 160 nye tjenestemenn, dersom distriktet hadde fått like mye penger per innbygger som for eksempel Troms politidistrikt.

- Anstrengt
- Vi merker en anstrengt ressurssituasjon. Overfor Politidirektoratet har vi flere ganger påpekt at fordelingen av penger får kraftig utslag for Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, sier fungerende politimester Edgar Mannes til Dagbladet.

- Det er ingen tvil om at vi kunne produsert mye mer god polititjeneste, dersom vi hadde fått bevilget mer penger, sier Mannes.

I Haugaland og Sunnhordland er det i dag bare 1,1 polititjenestemann per tusen innbygger.

- Hvis vi hadde fått 37 millioner kroner ekstra i året, (som Haugaland hadde fått, hvis distriktet fikk snitt av det som bevilges per innbygger, red.anm.) ville det gitt en betydelig oppsving i politiets aktiviteter, sier Mannes.

- Uønskede forskjeller
Politimester Arne Jørgen Olafsen i Follo får også mindre penger enn sine politimesterkolleger. Hadde Follo blitt tildelt like mye som snittet, kunne politimester Olafsen brukt hele 38 millioner kroner mer på å ansette politifolk, investert i nytt utstyr og hatt flere etterforskere på jobb.

- Etter at «Politiet mot 2020» ble lansert og markedsført har det blitt mer akseptert å vurdere sammenhengen mellom innbyggertall, budsjett og politibemanning, også på distriktsnivå, sier politimester Arne Jørgen Olafsen.

- Dagens budsjettfordelingsmodell premierer andre faktorer enn innbyggertall og skaper etter min mening for store og uønskede forskjellige forutsetninger for polititjenester mellom distriktene.

- Den varslede gjennomgangen av dagens budsjettfordelingsmodell må med noen unntak, føre til en mer direkte sammenheng mellom innbyggertall og budsjett. Men jeg er redd for at belastningen med å gjøre denne utjevningen fortsatt er for stor og at det blir nødvendig med friske midler for å rette opp en feil som mange har forholdt seg til i mange år, sier Olafsen.

Oslo, 20090527:  Justisminister Knut Storberget.
Foto: Geir Bølstad / Dagbladet
Oslo, 20090527: Justisminister Knut Storberget. Foto: Geir Bølstad / Dagbladet Vis mer