DRAPSETTERFORSKER: Ingebjørg Hansen var en av etterforskerne på saken der ei halvannen år gammel jente ble drept. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
DRAPSETTERFORSKER: Ingebjørg Hansen var en av etterforskerne på saken der ei halvannen år gammel jente ble drept. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

- Politiet reagerte ikke ut fra en verstefallsteori

Drapsetterforsker mener politiet lenge har vært for forsiktige i etterforskningen av plutselige barnedødsfall.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I februar i år ble en 37 år gammel britisk-pakistansk mann dømt til 16 år i fengsel, for drap på kjærestens halvannet år gamle datter. Kjæresten hans - barnets mor, en norsk-pakistanske kvinne (31), er allerede dømt til 14 år for drapet.

Dagbladet fortalte i går historien om hvordan det politiet lærte av etterforskningen er med på å danne skole for hvordan Oslo-politiet nå etterforsker saker der barn dør brått, og at etterforskerne frykter politiet ofte rammes av en forsiktighetskultur i slike saker.

Nå prøver etterforskerne selv å endre kulturen.

Verstefallsteori

Etter den innledende etterforskingen i drukningssaken ledet Ingebjørg Hansen, politioverbetjent og fagansvarlig ved voldsavsnittet, og Christiene Bøe Jensen, fagansvarlig ved kriminalvakta, et seminar for alle de åtte vaktlagene ved krimvakta i Oslo-politiet. Et av målene var å gjøre noe med den litt defensive holdningen politiet har hatt i saker hvor barn har dødd brått.

- Også i drukningssaken identifiserte vi nettopp denne noe defensive holdningen. Her hadde vi klare indikasjoner på at det kunne være en drapssak, men allikevel reagerte ikke politiet ut fra en verstefallsteori, sier Hansen til Dagbladet.

- Derfor startet vi arbeidet med å få opp den faglige kompetansen hos politiet nettopp i disse sakene. Vi fikk støtte av ledelsen og holdt blant annet fagdag for alle vaktlagene ved kriminalvakta i Oslo. Vi gjennomgikk saker hvor små barn hadde død brått og uventet over en femårsperiode, og laget caser med utgangspunkt i noen av sakene, sier Hansen.

Rystet av «fasiten»

Først fikk vaktlagene presentert de ulike casene som om den døde var en voksen person. Vaktlagene fremla hypoteser og arbeidsoppgaver som de ville ha utført.

- Det kom frem gode forslag og det var tydelig at de var trygge i sitt arbeid. Etterhvert ble vaktlagene spurte om de ville ha gjort noe annerledes om den døde var et barn. Vaktlagene svarte at de ville ha gjort enda mer, for det var overhode ikke naturlig at et barn skulle ha dødd på en slik måte uten at det hadde blitt utsatt for noe kriminelt, sier politioverbetjenten.

Så ble vaktlagene fortalt hva politiet faktisk hadde gjort i sakene.

- «Fasiten» var at det var gjort sjokkerende lite i samtlige saker. Politiet hadde i flere av saken ikke vært på åstedet. Det var verken foretatt taktisk eller tekniske undersøkelser på stedet. I noen av sakene hadde foreldrene hatt samtale med politiet, men ikke vært i formelle avhør. Det var ikke gjennomført rundspørringer, innhentet informasjon på historikk rundt familien. Det var rett og slett gjort minimalt med etterforskningsskritt, sier Hansen.

Nye rutiner

Hun har også hatt tilsvarende fagdager med alle etterforskningslederne på voldsavsnittet.

- Vi har laget tiltakskort, og beredskapsvakt på voldsavsnittet varsles nå alltid, slik at man får diskutert og satt inn riktig tiltak så tidlig som mulig. Målet i disse sakene er å gjøre en så grundig undersøkelse som mulig slik at vi kan avdekke om barnet har vært utsatt for noe kriminelt eller ikke. For å gjøre dette må politiet tørre å tenke at foreldre kan skade barnet og i verste tilfelle drepe sitt eget barn. Tør ikke vi tenke disse teoriene, gjør vi ikke grundig nok arbeid, sier Hansen.

REKONSTRUKSJONEN: Politiet forsøkte å undersøke om kvinnens forklaring om at jenta hadde ramlet ut fra senga og ned i bøtta kunne stemme. - Konklusjonen til rettsmedisinerne som deltok var at det ikke kunne utelukkes at det hadde foregått slik mor først forklarte, sa politiadvokat Christian Hatlo til Dagbladet i går. Etter et år endret kvinnen forklaring, og innrømmet at hun hadde druknet datteren.
REKONSTRUKSJONEN: Politiet forsøkte å undersøke om kvinnens forklaring om at jenta hadde ramlet ut fra senga og ned i bøtta kunne stemme. - Konklusjonen til rettsmedisinerne som deltok var at det ikke kunne utelukkes at det hadde foregått slik mor først forklarte, sa politiadvokat Christian Hatlo til Dagbladet i går. Etter et år endret kvinnen forklaring, og innrømmet at hun hadde druknet datteren.

Vis mer