Politiet redigerte mistenktes bilde

Før vitner skulle velge ut den mistenkte gjerningsmannen blant bilder av seks menn, redigerte de bort ansiktstatoveringene hans. Praksisen er vanlig i USA, men møter krass kritikk.

REDIGERT: Bildet av mistenkte Tyrone Lamont Allen ble redigert før vitnene ble bedt om å velge ham ut i en personkonfrontasjon. Foto: Politiet
REDIGERT: Bildet av mistenkte Tyrone Lamont Allen ble redigert før vitnene ble bedt om å velge ham ut i en personkonfrontasjon. Foto: PolitietVis mer

Underveis i etterforskningen av en rekke bankran i Portland i delstaten Oregon i 2017, hadde politiet en fornemmelse om hvem som kunne ha stått bak: 50 år gamle Tyrone Lamont Allen, som har flere godt synlige ansiktstatoveringer.

Det var bare ett problem. Ingen av bankkassererne hadde forklart at gjerningsmannen hadde tatoveringer. Heller ikke på overvåkingsbilder hadde gjerningsmannen synlige tatoveringer.

Redigerte bilde

Politiets løsning på problemet var enkel, meldte The Oregonian forrige uke. Ved hjelp av bilderedigeringsprogrammet Photoshop, redigerte de bildet av Allen og presenterte det for vitnene sammen med bilder av fem menn som liknet.

Ingen av bankkassererne ble fortalt at bildet av Allen var redigert, og noen av dem plukket ham ut som den aktuelle gjerningsmannen.

Opplysningene ble lagt fram i retten, etter at Allens forsvarer hadde argumentert for at slik praksis tillot politiet å rigge utfallet av saken.

- I bunn og grunn fjernet jeg bare tatoveringene. Nesten som å tilføye elektronisk sminke, forklarte etterforsker Mark Weber i retten.

PERSONKONFRONTASJON: Slik så bildene som ble vist til vitner under personkonfrontasjonen ut. Foto: Politiet
PERSONKONFRONTASJON: Slik så bildene som ble vist til vitner under personkonfrontasjonen ut. Foto: Politiet Vis mer

- Standard praksis

Å bruke slike personkonfrontasjoner som bevis i straffesaker i USA er omstridt. Ifølge organisasjonen Innocence Project har feiltakelser knyttet til personkonfrontasjoner bidratt til 71 prosent av mer enn 360 justismord i USA. Likevel kunne verken politiet eller delstatsadvokaten se at å redigere mistenktes bilde kunne føre til misledende bevis.

- Tanken bak handlingen var å få Allens bilde til å passe inn med de andre, slik at hans bilde ikke skilte seg ut. Denne praksisen er forsvarlig. Den er passende, uttalte assisterende delstatsadvokat Paul Maloney i retten.

Saken har vakt oppsikt. Avisa The Atlantic bestemte seg for å undersøke om dette er vanlig praksis blant politietterforskere. Da de snakket med mannen som beordret bilderedigeringen, politietterforsker Brett Hawkinson, fikk de et bekreftende svar.

Han uttalte at dette var «standard praksis blant etterforskere,» og at han hadde lært om metoden gjennom arbeidsopplæring og fra sine sjefer.

- Ikke greit

New York Times kommer med opplysninger som underbygger dette: «Rettspapirer og intervjuer med politidistrikter over hele landet viser at dette ikke dreier seg om en isolert hendelse. Noen av landets største politidistriktet benytter seg regelmessig av Photoshop eller andre bilderedigeringsprogrammer i saker hvor mistenkte har synlige tatoveringer, arr, sår eller andre merker», skriver de.

Juseksperter opplyser overfor avisa at det kan være gode hensikter bak redigering. For eksempel kan personkonfrontasjoner gjøres mer rettferdig ved å tilføye mistenktes fødselsmerke til bildene av de andre personene, slik at den mistenkte ikke skiller seg ut.

Det er imidlertid mindre vanlig å fjerne trekk ved mistenktes utseende.

Ekspert på personkonfrontasjoner, professor Margaret Bull Kovera, omtaler redigering av mistenktes bilder som uakseptabelt. Hun uttrykker bekymring for at politiet kan være tilbøyelig til å redigere bilder på andre måter, for eksempel ved å gjøre en mistenkt tynnere.

- Det er ikke greit. Man kan ikke redigere mistenktes ansikt.

KOKAIN: Tollere i Delaware, USA, fant nærmere 67 kilo med kokain, smuglet inne i ananaser fra Costa Rica. Video: CNN Vis mer

Ikke avgjort

Dommeren har foreløpig ikke tatt stilling til om han vil godta personkonfrontasjonen som bevis i saken mot Allen, og avgjørelsen kan skape presedens for politiets bruk av Photoshop i framtida.

- Etterforskerne har tilsynelatende trodd at å vise Allens ansikt slik som det er, ville svekke sannsynligheten for en positiv identifisering. Dermed valgte de å få Allen til å se annerledes ut, argumenterte Allens forsvarer, Mark Ahlemeyer, i sitt sluttinnlegg.