Norsk barnevern og menneskerettighetene

Politiet slaktes

Jente (13) ble hentet med makt da hun nektet å bli med barnevernet. Nå får politidistriktet kraftig refs, og politimesteren pålegges å utarbeide ny instruks.

<strong>FÅR REFS:</strong> Et politidistrikt får refs for maktbruk mot et barnevernsbarn. Dette bildet er et illustrasjonsfotografi.
Foto: Gorm Kallestad/NTB
FÅR REFS: Et politidistrikt får refs for maktbruk mot et barnevernsbarn. Dette bildet er et illustrasjonsfotografi. Foto: Gorm Kallestad/NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Jentas gråt avløses av hyl mens hun eskorteres ut av familiens hjem og inn i politibilen av uniformerte politibetjenter. Armene hennes er bak på ryggen. 13-åringen er påført håndjern, skrev Dagbladet 30. juni 2019.

Hendelsen skjedde 3. april i fjor. Jenta hadde ikke gjort noe ulovlig.

Da jenta nektet å dra tilbake til barnevernsinstitusjonen hun bodde på etter samvær med sin familie, kontaktet barnevernet politiet.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 39 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

Skarp kritikk

6. mai 2019 framsatte advokat Arnhild Skretting en klage på politiets opptreden på vegne av jentas foreldre.

Av hensyn til jentas anonymitet, har Dagbladet valgt å ikke fortelle hvor i Norge familien holder til.

I sin rapport, datert 1. oktober 2020 retter Politidirektoratet skarp kritikk mot det aktuelle politidistriktet.

<strong>KRITISK:</strong> Advokat Arnhild Skretting klaget på politiets maktbruk mot 13-åringen. Nå får politiet refs fra Politidirektoratet. Foto: Advokatfirmaet Skretting
KRITISK: Advokat Arnhild Skretting klaget på politiets maktbruk mot 13-åringen. Nå får politiet refs fra Politidirektoratet. Foto: Advokatfirmaet Skretting Vis mer

«Sett hen til at det var et bistandsoppdrag for barnevernet, hvor utgangspunktet er at oppdraget skal løses så skånsomt som mulig for barnet, vurderer Politidirektoratet den samlede bruken av maktmidler som uforholdsmessig», skriver direktoratet og fortsetter:

«Bruken av håndjern synes uberettiget på det tidspunkt de ble påsatt. Det var seks polititjenestepersoner til stede under oppdraget. Det må kunne forventes at disse kunne klare å holde kontroll på en 13 år gammel jente uten bruk av håndjern».

Videre påpeker Politidirektoratet at det framstår som distriktets rutiner ved mottak av bistandsanmodninger fra barnevernet «ikke ivaretar kravet til notoritet og derigjennom heller ikke mulighet for vurdering/kontroll av bistandsanmodningen».

Derfor ber direktoratet politimesteren om å utarbeide en ny instruks for bistandsoppdrag for barnevernet, en instruks direktoratet vil motta en kopi av.

ARBEIDERPARTIET: Stortingsrepresentant Kari Henriksen mener borgerlig politikk øker forskjellene, skaper større ulikhet og mer utenforskap. Video: Stortinget Vis mer

- Siste utvei

- Politidistriktet tar til etterretning den kritikken som Politidirektoratet reiser i denne saken, sier visepolitimesteren i det aktuelle politidistriktet til Dagbladet.

Han påpeker at politiet skal, så langt det går, unngå å bruke fysisk makt. Dette utgangspunktet gjelder for alle typer oppdrag.

- Når politiet likevel må bruke makt, skal maktbruken tilpasses situasjonen og begrenses til det som er strengt nødvendig. Bruk av fysisk makt ovenfor mindreårige skal kun benyttes som siste utvei, sier visepolitimesteren og utdyper:

- Politiets bruk av makt skal alltid være nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig. Når det er mindreårige involvert, må disse kriteriene vurderes svært nøye.

Videre opplyser visepolitimesteren om at politidistriktet i høst vil bruke innholdet i rapporten fra Politidirektoratet til læring for operative mannskap.

Ny instruks

Politidistriktet har allerede laget og iverksatt en ny instruks som nå er oversendt Politidirektoratet.

- Rapporten inneholder kritiske bemerkninger til distriktets rutiner knyttet til bistandsanmodninger fra barnevernet. Ved gjennomgang av saken så vi det samme, og utarbeidet derfor rutiner som ble satt i effekt i slutten av april i år, med tilhørende opplæring til sentrale personer, sier visepolitimesteren.

Advokat Arnhild Skretting er tilfreds med Politidirektoratets konklusjon.

- Dagens system er en skam for vårt land. Det er hjerteskjærende at man bruker samme type makt mot sårbare barn, som man bruker mot tunge kriminelle. Et land som Norge kan ikke være bekjent av at vi kan ha et system hvor man drar barn skrikende i håndjern med politimakt bort fra sine foreldre, sier Skretting.

MAKTBRUK: Den 14 år gamle gutten har blitt hentet med makt av politiet gjentatte ganger. Ved en av anledningene kom politiet alene. Barnevernet var ikke tilstede. Video: Privat Vis mer

- Fantastisk

Advokaten vurderer at direktoratet sier seg enig med hennes klienter i at å ta et barn fra sine foreldre mot sin vilje og bli påsatt håndjern er alvorlig bruk av makt mot en 13 år gammel jente, og at maktbruken er uforholdsmessig.

- Det er fantastisk at Politidirektoratet nå pålegger dette politidistriktet å utarbeide en egen instruks for hvordan politiet skal håndtere bistandsanmodninger fra barnevernet. Det burde vært på plass for flere år siden, sier Skretting.

Hun påpeker at nedverdigende eller umenneskelig behandling av barn er strengt forbudt etter menneskerettsloven.

- Jeg kan ikke begripe hvorfor norske myndigheter ikke er mer opptatt av å passe på menneskerettighetene til de sårbare barna. Vi må en gang for alle få slutt på den praksis som handler om uforholdsmessig maktbruk mot uskyldige barn, sier advokaten.

Dagbladet ble i mars 2020 felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for å ha brutt god presseskikk på punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten med bildebruken og detaljnivået i den opprinnelige versjonen av første artikkel i sakskomplekset som omhandler 13-åringen som ble påført håndjern og hentet med makt, publisert 30. juni 2019. PFUs uttalelse kan du lese her.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer