Politiet vil DNA-sjekke død mann

KARMØY (Dagbladet): Politiet i Haugesund forbereder DNA-sjekk av 30- 40 personer for å finne identiteten på fem ukjente hårstrå. Mangelfull etterforskning gjør at politiet må foreta DNA-test av en død mann.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fem hår som ble funnet på den drepte karmøyjenta Birgitte Tengs stammer verken fra drapsofferet eller hennes fetter, som først ble dømt og deretter frikjent for drapet. I stedet viser DNA-analysene at de fem hårstråene stammer fra fem ulike og ukjente personer. Ett ble funnet på trusa hennes, ett på et halskjede, ett på klærne og ett i hver hånd. De to siste regnes som de mest interessante.

Nå er drapssaken gjenåpnet for fullt, og politiet starter sitt arbeid med å finne hvilke personer hårene stammer fra. Over 50 personer kan bli bedt om å avlegge spyttprøve for å se om noen av hårene stammer fra dem.

Etter det Dagbladet kjenner til, er en av de aktuelle kandidatene en tidligere rusmisbruker som døde i 1999. Fetterens forsvarere har nemlig sikret seg mannens lue, og den skal inneholde hår fra mannen som kan DNA-types.

Fikk kritikk

Den tidligere narkotikamisbrukeren ble aldri betraktet som en sannsynlig mistenkt, først og fremst fordi han ikke hadde langt hår. Men det var mer enn nok indisier omkring denne mannen til at han burde ha blitt sjekket grundig. Dagbladet kjenner til at denne delen av politiets arbeid er blitt kritisert av politiadvokat Thor Buberg. Han har ansvaret for den nye etterforskningen.

Politiets har fått besk kritikk nesten så lenge saken har pågått. Her er de viktigste punktene som har vært kritisert fra ulike hold:

  • En viktig alibikandidat (mannen som er nevnt over) ble aldri sjekket ut av saken. En kjent voldtektsmann ble heller aldri sjekket av politiet.

- Falsk tilståelse

  • En rekke hårfunn ble aldri analysert. Dette var den direkte årsaken til at etterforskningen ble gjenåpnet. Da ble det oppdaget at ingen av de 33 hårene som ble sendt inn, stammet fra fetteren.
  • Fetteren ble i herredsretten dømt på en tilståelse. Men tilståelsen var fattig på opplysninger som bare drapsmannen kunne ha visst om. I andre drapssaker har politiet passet på at enkelte opplysninger om gjerningen og åstedet aldri kom ut, slik at en eventuell tilståelse skulle være vanntett.
  • Måten tilståelsen kom på, ble kritisert. Professor Gisli Gudjonsson, oppnevnt av Gulating lagmannsrett, mente den var falsk.