Politiet og Hagens forsvarer Svein Holden har vært uenige i om undersøkelsene i Tom Hagens bolig etter at han ble løslatt er lovlige.
Torsdag konkluderte Nedre Romerike tingrett med at politiet kan fortsette ransakingen, og forsvarer Holden varslet at han vurderer å anke avgjørelsen. Holden opplyser til Dagbladet at en endelig avgjørelse tas tidligst mandag.
Politiets begrunnelse for at fortsette undersøkelsene er at de mener Anne-Elisabeth Hagen ble drept der og mener det er overvekt av sannsynlighet for å kunne finne drapsbevis på stedet.
Kan skjule drapsbevis
Fri bevisførsel
Hvis politiet skulle finne noe de mener kaster lys over straffesaken vil de trolig kunne få lov til å bruke det i en eventuell rettssak, selv om Holden skulle vinne fram med en eventuell anke. Årsaken er at utgangspunktet i norsk rett er at det er det som kalles fri bevisførsel.
- Det klare utgangspunktet i norsk rett er at eventuelle feil ved innhenting av bevis ikke er til hinder for at bevis føres, sier Ingvild Bruce, stipendiat ved Det juridisk fakultet ved UiO, som blant annet forsker på politiet og sikkerhetstjenesters adgang til bruk av skjulte tvangsmidler.
- Høyesterett har ved flere anledninger kommet til at bevis innhentet under ransakinger gjennomført i strid med loven likevel kunne føres, blant annet i tilknytning til gjenopptakelse av Treholt-saken, sier Bruce.
Spørsmålet er likevel omstridt blant jurister.
- Dersom saken ankes, og lagmannsretten eller Høyesterett kommer til at ransakingen var ulovlig, vil spørsmålet om bevisene likevel kan føres kunne avhenge av hvor alvorlig de ser på ulovligheten. Anses det som en ren feiltolking eller en bevisst omgåelse av regelverket? De vil også kunne legge vekt på hva slags bevis som ønskes ført. Er det et teknisk bevis som DNA eller et bevis som berører noens personvern, som et personlig brev? sier stipendiaten.
Det ulovfestede prinsippet om fri bevisførsel har blitt noe innskrenket og nyansert, blant annet når det gjelder såkalt overskuddsmateriale fra telefon- og dataavlytting, herunder hvor lenge slikt kan lagres.
Tom Hagen ble løslatt fredag i forrige uke etter at Eidsivating lagmannsrett fant at det ikke var skjellig grunn til mistanke mot den 70-årige milliardæren.
Sørlending misbrukt som «motparten»
Det vanskeliggjorde politiets ønske om ytterligere undersøkelser av boligens hans, fordi ransaking av boligen til en siktet krever at det er skjellig grunn til mistanke mot vedkommende.
Nedre Romerike tingrett konkluderte altså med at politiets forståelse var riktig, mens forsvarer Svein Holden i går sa til NRK at han vurderte å anke avgjørelsen til lagmannsretten.
Advokater VG har snakket med, er uenige om hvorvidt det er en riktig avgjørelse.
Elektronisk spor peker mot Oslo
Politiet varslet at de ville gjøre en såkalt tredjemannsransaking av boligen. Det innebærer at politiet ransaker hjemme hos andre enn den siktede eller mistenkte. Politiet begrunnet det med at de fortsatt mener Hagen-huset er åstedet for drapet på, uavhengig av hvordan lagmannsretten ser på mistankegrunnlaget mot Tom Hagen.
Ransakingene hjemme hos Hagen og på hytta hans har førte til inngående debatt mellom jurister på om hvorvidt politiet hadde lov til å gjennomføre dem eller ikke. Men Nedre Romerike tingrett vurderte det altså slik at de er lovlige.
- Svært alvorlig forbrytelse
I rettens kjennelsen heter det blant annet:
Hagen-forsvarerens hemmelige privatliv
Dagbladet Pluss«Tingretten legger etter dette til grunn at det er hjemmelsadgang til ransaking i Tom Hagens bolig og steder han disponerer, selv om mistankegrunnlaget mot ham ikke er så sterkt at det kan konstateres skjellig grunn. For øvrig anser retten det klart at det er skjellig grunn til å mistanke om at et drap kan skjedd og at handling kan ha foregått der, d.v.s. i Hagens bolig. Retten vurderer det slik at både fornærmedes bopel og fritidsboligen er steder hvor det er overvekt av sannsynlighet for å kunne finne bevis som har betydning for oppklaring av saken.»
Og videre:
«Saken etterforskes som en svært alvorlig forbrytelse, mest sannsynlig et drap alternativt en bortføring. Dette tilsier i utgangspunktet at berørte må tåle betydelige inngrep før disse kan vurderes som uforholdsmessige. At en slik gjennomgang av boligen medfører en stor tilleggsbelastning for Tom Hagen – i tillegg til øvrige belastninger som han har vært utsatt for – er ikke tvilsomt.»
Retten bemerker også at undersøkelsene som gjøres nå «har en annen karakter og intensitet enn de ransakinger som er utført tidligere».
«Kryptomannen» ønsket Hagen-investeringer
Lyst til å diskutere?
