Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Politiet vil lagre tastetrykk i et år

Dobbelt så lenge som EUs minstekrav.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Politiet vil at alle dine bevegelser på Internett og telefon skal lagres i et helt år. Dobbelt så lenge som EUs minstekrav.

- Personvernet er nødt til å avveies mot viktige samfunnsbehov som blant annet å bekjempe kriminalitet, sier leder Rune Fløisbonn i datakrimavdelingen i Kripos til Aftenposten.

Leder Georg Apenes i Datatilsynet mener forslaget er uhyrlig.

- Dette er totalitært svermeri, sier Apenes til Aftenposten.

Hovedbegrunnelsen fra politiets side er behovet for å bekjempe terror og stadig mer alvorlig kriminalitet. Politiet baserer lagringskravet på EUs datalagringsdirektiv, som regjeringen nå skal ta stilling til. EU vedtok datalagringsdirektivet i 2006. I direktivet heter det at all informasjon om e-post og SMS- og telefonaktivitet skal lagres i minimum seks måneder, maksimum to år.


Menneskerettigheter - Hvis viktige elektroniske spor blir slettet, blir etterforskningen enda vanskeligere eller umulig. Dagens lovgiving om at disse dataene kan slettes, er rett og slett i ubalanse med utviklingen, sier Fløisbonn.

Han trekker fram både Baneheia-saken, Orderud-saken, NOKAS-saken og lommemannsaken som eksempler på saker der data lagret i mer enn seks måneder har bidratt til oppklaring.

Apenes mener lagringsplikten gjør 4,5 millioner nordmenn til potensielt mistenkte.

Foto: HARALD HAUGEN
Foto: HARALD HAUGEN Vis mer

- Den klassiske norske bevisbyrden dreies 180 grader rundt. Mistanke behøver ikke begrunnes. Dette kan ikke være forenlig med bestemmelsene i menneskerettighetskonvensjonen, sier Apenes til Aftenposten.

Han frykter at neste steg kan bli å lagre selve meldingsinnholdet, det vil si tekst, lyd og bilde.- Styrket personvern
Politiet er ikke enig i at lagring av data er en ensidig svekkelse av personvernet - snarere tvert imot:

- Personvernet vil bli styrket fordi slike opplysninger brukes stadig oftere og er avgjørende for å bevise både skyld og uskyld, sier Fløisbonn.

Politiet ville helst hatt to års lagringsplikt, men tror hensynet til personvernet gjør ett år mer realistisk.

Direktivet er nå til behandling i Samferdselsdepartementet, som om kort tid vil sende forslaget om en norsk versjon ut på høring. Deretter skal saken behandles i Stortinget.

(NTB)

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media