Politiets gråtekoner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Ingen offentlig etat har flere eller mer tårevåte gråtekoner enn politiet. Fremst i denne flokken går Arne Johansen, leder i Politiets Fellesforbund. Han har landets mest effektive, politiske tårekanaler. Bak ham følger lederne i de øvrige politiorganisasjonene og til slutt landets politimestere. Budskapet fra disse er like slitt som yndlingsmelodiene i Ønskekonserten. Det handler uavvendelig om to ting: Mer penger og tillatelse til å bruke flere integritetskrenkende etterforskningsmetoder.

At denne trafikken fortsetter, skyldes ikke minst at politikerne nesten aldri skrur over på rødt lys. I stedet heier de fram kravene fordi det gir skinn av handlekraft i bekjempelsen av kriminalitet. Synlighet har som kjent alltid høy politisk prioritet. Derfor sitter pengene løst når det gjelder tiltak som kan bedre oppklaringsprosenten, mens nesten ingen snakker om lovbryternes tilbakefallsprosent.

Tidvis er justisminister Knut Storberget et unntak i dette bildet. Han er tilbakeholden når det ropes på mer penger og har forstått betydningen av rehabilitering. Derfor bør han være påholden når det nå er satt i gang en slags aksjon for å få mer penger til Oslo politikammer hvor de faglige resultatene er elendige. I fjor oppklarte Oslo-politiet 21 prosent av anmeldte forbrytelser. Det er om lag ti prosentpoeng dårligere enn landsgjennomsnittet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer