Politiets sexpress

Tortur er avskaffet i Norge. Kan løfter om sex og frihet være like effektivt?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PRESS MOT personer som er mistenkt for kriminelle eller kjetterske handlinger er en metode som er like gammel som justisvesenet og kirken. I vår tid er pressmetodene blitt mer humane, skjønt det ikke er mer enn 60 år siden tortur var en viktig avhørsmetode i Gestapos hovedkvarter på Victoria terrasse. Men også i dag kan politi, påtalemakt og domstolene utsette siktede eller tiltalte for behandling som skal mørne dem og bringe fram ny informasjon eller tilståelse. Det handler om isolasjon, soningsprivilegier som f.eks. innebærer mulighet for seksuell aktivitet eller regulering av medisinsk hjelp. I NOKAS-saken har alle disse metodene vært tatt i bruk.

ETTER FORKLARINGEN til den ranstiltalte Dan Pettersen rettet advokat Ellen Holager Andenæs søkelyset på denne praksisen. Da hadde Pettersen blitt mørbanket av vanskelige spørsmål og var redusert til en maskin som produserte svake nektelser, uklarheter og likegyldigheter. Likevel prøvde han etter beste evne å redusere betydningen av at han i et politiavhør hadde utpekt Thomas Thendrup som et mulig medlem av ransteamet. Thendrup har Holager Andenæs som forsvarer. Gjennom hennes eksaminasjon fikk vi vite dette: Etter fire måneder i isolasjon fikk Dan Pettersen ukontrollert besøk av sin kjæreste. I avhøret dagen etter var han samarbeidsvillig og pekte ut Thomas Thendrup som en av fem ranere han fant i sin egen bolig. Den påfølgende dagen ble isolasjonen opphevet og han fikk mulighet til flere ukontrollerte besøk av kjæresten. I tidligere rettsmøter var det kommet fram at Pettersens psykiske tilstand under soningen var alvorlig, og fengselet hadde sendt bekymringsmelding. Retten hadde pålagt myndighetene å skaffe ham behandling hos psykolog, likevel gikk det uker uten at noe skjedde. Først dagen etter avhøret hvor han pekte ut Thendrup, fikk Dan Pettersen besøk av psykolog.

For Ellen Holager Andenæs var poenget med dette å svekke utpekingen av hennes klient som en del av ransteamet på Domkirkeplassen. Det er slik forsvarerarbeid skal være. Alle vi andre må utvide perspektivet: Hva tillates egentlig av pressmidler i det norske justissystemet? Europarådets torturkomité sammenlikner isolasjon med tortur. Likevel har de fleste av de tiltalte i NOKAS-saken sittet månedsvis på slike vilkår som er det hardeste inngrepet mot menneskelig frihet og integritet vi har.

BESLUTNINGENE om isolasjon har domstolene behandlet etter samlebåndsmetoden. Alt har gått igjennom. I neste omgang har dette gitt politi og påtalemyndighet stor frihet til å variere midlene for påtrykk. Politiet kan nemlig oppheve isolasjon og andre soningsbegrensninger etter eget skjønn. Man behøver ikke ha stor fantasi for å skjønne hva det betyr for en isolert testosteronbombe om han får mulighet til sex etter måneder i ensomhet. Men det var vel aldri meningen at politiet skulle drive handel med sex?

DE EKSTREME sikkerhetstiltakene er et annet påvirkningsmiddel. Ingen av de tungt bevæpnede politifolkene jeg har snakket med, vet hva trusselen mot NOKAS-saken består i. Likevel sitter de tiltalte med fotlenker som bare blir tatt av når de går i vitneboksen. I går kom den første synlige protesten mot dette: Kystskipperen som er tiltalt for å ha oppbevart ransutstyr, nektet å ta av seg lenkene. Han ville markere at det i går var ett år siden han var pågrepet. Også han har sittet fire måneder i isolasjon.

Skipperen er kanskje ikke den fjongeste prydplanten som kommer fra våre nordlige fylker, noe han selv erkjente i retten: «Jeg har vært med på litt av hvert, og tåler grålysninga, for å si det sånn». Likevel må man være bortimot sinnslidende for å tro at en mann som dette representerer noen alvorlig trussel mot samfunnets sikkerhet.

I LENKER: De NOKAS-tiltalte har fotlenker som bare blir tatt av når de går i vitneboksen Foto: SCANPIX
I LENKER: De NOKAS-tiltalte har fotlenker som bare blir tatt av når de går i vitneboksen Foto: SCANPIX Vis mer