Politiets trusselbilde

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Kriminalpolitisentralen og Økokrim la i forrige uke ut sin årlige trusselvurdering på Internett. Men etter at Dagbladet skrev om saken, ble deler av rapporten øyeblikkelig fjernet fra offentlighetens innsyn. Dette er et slående bilde på at politiet ikke er forberedt på konsekvensene av den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien, som blir så malende beskrevet i rapporten.
  • Bare tre uker etter at justisminister Odd Einar Dørum drev igjennom omfattende utvidelser av politiets etterforskningsmetoder i Stortinget, tas det til orde for nye, dramatiske anslag mot den enkelte borgers private sfære. Politiet ønsker å beslaglegge datalagret informasjon «rutinemessig i alle typer straffesaker». Det foreslås å gi tele- og tjenestetilbydere plikt til å foreta «transaksjonslogging med definerte minstekrav og til å oppbevare loggene i en minimumsperiode». I rapporten trues det også med «kontrolltiltak rettet mot utvalgte, lovlige økonomiske virksomheter».
  • Vår bekymring over disse forslagene springer ikke ut av omsorg for den som misbruker ny teknologi til å begå kriminelle handlinger. Problemet er at forslagene enkeltvis og samlet først og fremst truer vanlige menneskers rett til et fortrolig rom der statens tvangsapparat ikke har innsyn. Det er ingen saklig grunn til at vi skal finne oss i at telefon- og internettkommunikasjon lagres for å oppklare framtidige forbrytelser begått av andre mennesker.
  • Vi vil også advare mot «kontrolltiltak» som berører folks rett til å føre dypt fortrolige samtaler med advokater og andre rådgivere med lovbestemt taushetsplikt eller fritak fra vitneplikt. Dette gjelder selv når slike samtaler dreier seg om lovbrudd eller andre uhyggelige temaer myndighetene gjerne skulle ha visst noe om.
  • Politiets aggressive kampanje for nye overvåkingsmidler er mer egnet til å skape økt utrygghet i samfunnet enn til å oppklare flere forbrytelser. De siste ukenes tragiske og kostbare biljakter har illustrert at godt politiarbeid er et spørsmål om fornuftige prioriteringer, ikke om økt overvåking og kontroll.