Politifolk er detektiver i smug

Uten å varsle sine overordnede tar tjenestemenn ved Oslo politidistrikt seg strøjobber som private etterforskere på fritida. Aktiviteten er et klart brudd på loven. Nå krever de seriøse aktørene i bransjen at det ryddes opp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet har vært i kontakt med flere etterforskningsbyråer som erkjenner at de har brukt og fortsatt gjør bruk av politifolk. I flere tilfeller står politifolkene på lister over personer selskapene tar kontakt med ved større arbeidsoppdrag eller «topper». Politifolkene lønnes som konsulenter og er dermed ikke i noe permanent ansettelsesforhold hos de private selskapene.

- Uakseptabelt

Selskapene innrømmer overfor Dagbladet at aktiviteten «ikke vil falle i god jord» hos ledelsen ved Oslo politidistrikt. Til sitt forsvar sier selskapene at de ikke lar etterforskerne jobbe med saker som er relatert til deres daglige virksomhet som politifolk.

- En slik virksomhet er helt uakseptabel og kan ikke tolereres, sier daglig leder Johnny Bertinussen i landets største etterforskningsbyrå Crifo.

Selv benyttet selskapet seg av aktive politifolk inntil for et par år siden, men Bertinussen understreker at dette på forhånd var klarert med politimesteren i Bergen politidistrikt.

Bertinussen satt i privatetterforskningsutvalget som i 1997 stemte nei til lisens for de private etterforskerne. Utvalgets flertall på fem - som besto av en politiinspektør, representanter fra henholdsvis LO og NHO, en sorenskriver og en advokat - stemte mot. De fire representantene for etterforskerne stemte alle for lisensiering. Nå håper de seriøse etterforskerne at Justisdepartementet behandler spørsmålet på nytt.

- Det er viktig å få luket vekk de useriøse aktørene innen bransjen, sier Crifo-etterforsker Harald Olsen.

Frynsete rykte

I dag finnes det en håndfull seriøse aktører som lever, ofte godt, av å være private etterforskere.

Bransjen lider likevel av et frynsete rykte. En rekke etterforskere har en kriminell fortid, alt fra drapssiktelser til narkotika- og vinningsforbrytelser. Andre er avslørt i å ha stjålet midler fra klienter, eller å ha benyttet kriminelle metoder under arbeidet.

Samtlige av de private etterforskerne Dagbladet har vært i kontakt med, ønsker seg innføring av lisens. Men hvilke kriterier bør en oppfylle for å få lisens?

- De som opptas må ha plettfri vandel og må kunne dokumentere kunnskap om norsk lov. Lisensen bør deles ut av et offentlig oppnevnt utvalg, sier Crifo-sjef og tidligere politimann Johnny Bertinussen.

- Ensidig

En annen privat etterforsker, Anne Marie Lie-Karlsen fra Saltnes utenfor Fredrikstad, har bakgrunn som blomsterdekoratør, lærervikar, sykehusansatt og kommunepolitiker. Hun er for lisensiering, men mener det ikke bør være noe bestemt krav med politihøyskolebakgrunn.

- Det blir for ensidig. Du blir ikke nødvendigvis en god etterforsker av å ha gått der. Det er viktigere å vurdere egnethet og tidligere referanser. Så får tida vise om vedkommende passer til yrket.