Politiker og byråkrat

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Olje- og energiminister og leder av Senterpartiet, Åslaug Haga, har havnet i politisk turbulens. Hun har fått opposisjonen og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité på nakken for konsulentavtalen mellom hennes departement og Senterpartimedlem Eli Arnstad. I tillegg kunne flere aviser i går fortelle at en rådgiver i Senterpartiets stortingsgruppe i fjor ble ansatt i Åslaug Hagas embetsverk da hun var kommunalminister. Arbeidsoppgavene til vedkommende ble i stillingsannonsen beskrevet som bidrag til skriving av taler og artikler for statsråden og øvrig politisk ledelse. I utgangspunktet framstår dette som beskrivelsen av en politisk stilling, men departementet hadde brukt opp de politiske hjemlene og plasserte stillingen i det såkalt nøytrale byråkratiet der de ansatte blir sittende uansett hvilket politisk parti som sitter i regjering.

Nyheten om ansettelsen av Senterpartirådgiveren som politisk nøytral taleskriver for det Senterpartiledede kommunaldepartementet har rimelig nok vakt en viss oppsikt. Den sterkeste reaksjonen kommer fra Høyres nestleder Per-Kristian Foss som kaller ansettelsen «et overtramp» og «en uhørt ny politisk praksis». Det er en mildt sagt freidig påstand fra et parti som selv ikke har nølt med å ansette etter partiboka. Det er nok å minne om hva som skjedde da Erna Solberg som kommunalminister ansatte partifellen Osmund Kaldheim som leder for det nye Integrerings- og mangfolddirektoratet (IMDI).

Ansettelsen av Senterpartirådgiveren som byråkrat og taleskriver er uryddig, og et nytt eksempel på hvordan skillet mellom embetsverket og den politiske ledelsen i departementene stadig viskes ut. Det er opplagt gode grunner til å rydde opp i dette landskapet og gjøre skillelinjene klarere, ikke minst når det gjelder dem som er ansatt for å kommunisere den politiske ledelsens budskap. Vi kan ikke ha det slik at regjeringer kommer og går mens statsrådenes taleskrivere består.