Politikere og embetsverket

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Statsråd Sylvia Brustad beklaget onsdag sitt eget rot i forbindelse med spørsmålet om barnefamilier fra Kosovo skal få bli eller må sendes ut før vinteren. Hun slo fast at de får bli fram til 1. mars. Familien som ble sendt ut sist mandag, får imidlertid ikke komme tilbake. Dette til tross for at den ble utvist med makt en knapp uke etter at den samme Brustad erklærte at hun tok hensyn til rapporten fra FN i Kosovo om at ingen barnefamilier burde sendes tilbake før vinteren.
  • Diskusjonen om denne familien har utartet til et spørsmål om den bor i eget hus eller hos slektninger. Vi skal ikke ta opp denne diskusjonen her. Motsetningen mellom Brustads opprinnelige løfter og den praksis som ble fulgt overfor den utviste familien, peker nemlig mot et prinsipielt problem i behandlingen av flyktninger og asylsøkere.
  • Flere dager etter Brustads erklæring hevdet hennes egen informasjonssjef at hun aldri hadde gitt noen klar beskjed om å stoppe utsendelsen av barnefamilier. Også politiet spurte om hjemsendelsen skulle stoppes. Beskjeden til dem var at hjemsendelsen skulle fortsette.
  • Den - i beste fall - manglende kommunikasjon mellom Brustad og embetsverket synes i altfor stor grad å være regelen og ikke unntaket i forholdet mellom politisk ledelse og utlendingsmyndigheter.
  • For fem år siden vedtok politikerne at de såkalte Kola-nordmennene skulle innvilges opphold i Norge. Utlendingsmyndighetene har gjort det motsatte. De har stukket byråkratiske kjepper i hjulene for russere av norsk opprinnelse og har ikke engang tatt bryet med å innhente opplysninger om hvor de bor, informere dem, eller opprette et eget kontor for dem. Derfor måtte utenriksminister Jagland for et par dager siden gå offentlig ut og be direktoratet oppfylle politikernes vedtak.
  • Den smålighet som embetsverket har vist i disse sakene er ikke Norge verdig. At underordnede i UDI og Justisdepartementet synes å trenere eller overprøve politiske vedtak, er ikke bare uverdig. Det er høyst betenkelig og avslører en praksis som må stanses øyeblikkelig.