- Politikere skiller mellom barn fordi de ikke er «våre»

Redd Barnas ungdomsorganisasjon mener politikere forkjellsbehandler barn.

SINT : Andrea Sjøvoll, leder av PRESS- Redd Barna mener å skille mellom barn over og under 15 år er diskriminerende. Foto: PRESS -Redd Barna
SINT : Andrea Sjøvoll, leder av PRESS- Redd Barna mener å skille mellom barn over og under 15 år er diskriminerende. Foto: PRESS -Redd BarnaVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Asylbarn mellom 15 og 18 år får dårligere beskyttelse enn de under 15 år, mener Redd Barnas ungdomsorganisasjon, PRESS. 

- Her er det snakk om barn som ikke blir sett på som barn. Politikken skiller mellom ulike typer barn fordi de ikke er «våre», sier leder av PRESS, Andrea Sjøvoll til Dagbladet.

I rapporten «Savnet» kommer det fram at det forsvinner langt flere enslige mindreårige fra statlige mottak enn fra barnevernets omsorgssenter i Eidsvoll for barn under 15 år. På omsorgsentrene skal verge, barnevernsvakt og politi kontaktes etter barnet har vært borte i to timer, på mottak skal det varsles innen 24 timer.

- På 24 timer kan man komme seg langt avgårde, det gjør det vanskeligere å finne barnet, sier Sjøvoll.

I dag er det Utlendningsdirektoratet (UDI) som har omsorgsansvaret for enslige asylsøkere over 15 år, mens Bufetat har omsorgen for de under 15 år. Bufetat er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Les også: De 106 asylbarna som forsvant

- Kunstig skille Sjøvoll mener UDIs ansvar for asylsøkere faller utenom det ordinære systemet for hvem som har ansvar for barn i Norge; barnevernet.

- Det er helt feil å sette et kunstig skille på 15 år. Alle barn skal ha lik omsorg og lik behandling, omsorgen for de over 15 år er ikke tilfredsstillende.

I PRESS' rapport heter det: «Enslige mindreårige mellom 15 og 18 år har et svakere vern enn de under 15 år. PRESS mener dette taler for en omsorgsoverføring av denne gruppen, fra UDI til barnevernet».

Faller mellom to stoler Det er ikke Marius Engh, lederen for UDIs transittmottak i Mysebu, enig i. Han mener alle barn i Norge har samme system i ryggen.

- Jeg synes ikke barnevernet og Eidsvoll omsorgssenter utøver en bedre omsorg enn det vi gjør, Redd Barna har ikke sett hvordan vi driver og kan ikke uttale seg om dette, sier Engh. 

Kriminalsjef i Asker og Bærum Nina Bjølo er enig i Redd Barna og mener transittmottakene kan bli bedre.

- Barna faller ofte mellom to stoler. Det er ikke godt nok slik det er nå, det ser man jo når så mange barn blir meldt savnet til oss, sier Bjørlo.

Nøkternt og forsvarlig UDI framhever at de kun følger rammene politikerne har lagt.

- Er det noe krav til hvor mange ansatte det skal være per barn på asylmottak?

- Det finnes ikke lovreguleringer i forhold til bemanning på asylmottak. Det skal være et "nøkternt men forsvarlig" botilbud, sier avdelingsleder i UDI Christine Wilberg.
 
Hun presiserer at de ansatte må ha en viss kompetanse på området. Det synes ikke seniorrådgiver i Norgesprogrammet til Redd Barna, Thale Skybak, er tilfredsstillende.

- Det hjelper ikke med kompetanse hvis det bare er én voksen der. Barn vi har vært i kontakt med sier det er få voksne å snakke med, her er det barn med depresjon og angst som trenger omsorg, sier Skybak.

Hun mener utfordringen ligger i at barna blir sett på som asylsøkere, og ikke først og fremst barn.