- Politikerne holder asylbarna for narr

Leder for Antirasistisk senter mener UNE har uendret praksis.

- INGEN BEDRING:  Utlendingsnemndas gjennomgang av egen praksis er nedslående lesning for politikerne. - De driver et politisk spill med barn som lever i en veldig fryktelig situasjon, sier Antirasistisk senters leder, Rune Berglund Steen. Foto: ERLING HÆGELAND/Dagbladet
- INGEN BEDRING: Utlendingsnemndas gjennomgang av egen praksis er nedslående lesning for politikerne. - De driver et politisk spill med barn som lever i en veldig fryktelig situasjon, sier Antirasistisk senters leder, Rune Berglund Steen. Foto: ERLING HÆGELAND/DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Politikerne har holdt asylbarna for narr i ett år når det som kommer ut av dette er en dokumentasjon på liten eller ingen endring av UNEs praksis, sier ny leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, til Dagbladet og utdyper:

- Politisk spill - De driver et politisk spill med barn som lever i en fryktelig vanskelig situasjon. Det hadde nesten vært bedre om de da meldingen kom hadde sagt «Beklager, men vet du, hva? Vi har ikke tenkt å gjøre noe. Og dere skal ut, uansett.»

Steen har finlest Utlendingsnemndas rapport om praksis i asylbarnsakene i etterkant av stortingsmeldingen «Barn på flukt». Meldingen skulle bidra til å vektlegge hensynet til barnets beste. Særlig for regjeringspartiet SV var derfor meldingen viktig.

Ifølge Steen er Utlendingsnemndas praksis i familiesaker med lengeværende barn så godt som uendret etter at regjeringen kom med ny politikk for asylbarna.

Uendret praksis - Nemnda leser regjeringen som fanden leser Bibelen. UNE har lagt til grunn at bare barn med mer enn 4 1/2 år i Norge og et års skolegang skal kunne få opphold. Regjeringen har vist til at et barn i skolealder lettere vil opparbeide tilknytning. Hva regjeringen tolker som utgangspunkt tolker nemnda som et henimot kategorisk krav. Dermed gis det avslag til barn som er født og oppvekst her gjennom fem-seks år til tross for en sterk tilknytning.

Men også UNE viser til endring av mindre karakter. Stortingsmeldingen «innebar ingen endring av lov- eller forskriftsbestemmelsene» i saker med lengeværende barn, skriver UNE i rapporten.

Strengere praksis Etter at stortingsmeldingen kom, har UNEs praksis i saker med lengeværende barn blitt tydeligere når foreldrene ikke vil oppgi riktig identitet, unndrar seg tvangsmessig retur, oppholder seg skjul eller hvor foreldrene aktivt motarbeider retur. Det framgår av UNEs egen rapport.                                                                                                                                                                                                                           

Det mener Steen kan bety en forverring av situasjonen for en del av de lengeværende barna.

- Nemnda legger seg generelt på den strengesete linja de kan. Det er betimelig å spørre om ikke UNEs vurdering av innvandringsregulerende hensyn er blitt enda strengere i noen saker siden meldingen kom.

Klargjøring Også ifølge UNE-direktøren har meldingen først og fremst bidratt til en klargjøring av hvordan UNE «gir innvandringsregulerende hensyn ulik vekt alt etter hva foreldrene har gjort».

Meldingen har også gitt noen føringer for hvordan UDI og UNE skal ta hensyn til barns tilknytning når sterke menneskelige hensyn tilsier det. Men UNE konkluderer med at meldingen «i det vesentlige samsvarer med UNEs praksis også før meldingen ble fremlagt.»

- Ingen stor endring - Vi har ikke sagt at praksis er så godt som uendret. Meldingen forega ingen stor endring av praksis, men uttalte at deler av tidligere praksis befant seg i grenseland for hva som var formålet med bestemmelsen. Melding har trukket opp et skille mellom tungtveiende og mindre tungtveiende innvandringsregulerende hensyn, og det er fulgt opp i UNEs praksis, sier Ketil Larsen, fagdirektør i UNE, på vegne av direktør Aursnes.

- Meldingen har bidratt til tydeligere formulerte avgjørelser og mer enhetlig vekting av de momenter som har betydning for om oppholdstillatelse skal gis, sier han og avviser at meldingen har bidratt til en strengere praksis.

Ingen påvist effekt Tallenes tale i UNEs gjennomgang viser at noen flere lengeværende barn får bli etter at meldingen kom. Året før var det 30 prosent av lengeværende barn som fikk bli. Nå er tallet omtrent 45 prosent.

Men som UNE-direktøren innrømmet overfor Dagbladet mandag, er det ikke mulig å dokumentere at meldingen har bidratt til en slik økning.