- SKAPER SOSIAL DUMPING: - Politikerne lukker øynene for et omfattende problem, som har konsekvenser for mange deler av norsk samfunnsliv. Dette gir grobunn for sosial dumping og regelrett menneskehandel, sier Bengt Herning, direktør for Virke Byggevarehandel, til Dagbladet. Foto: NTB SCANPIX
- SKAPER SOSIAL DUMPING: - Politikerne lukker øynene for et omfattende problem, som har konsekvenser for mange deler av norsk samfunnsliv. Dette gir grobunn for sosial dumping og regelrett menneskehandel, sier Bengt Herning, direktør for Virke Byggevarehandel, til Dagbladet. Foto: NTB SCANPIXVis mer

- Politikerne lukker øynene

- Dette er et angrep på vår samfunnsmodell, sier Virke, som representerer over 17 000 virksomheter i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Politikerne lukker øynene for et omfattende problem, som har konsekvenser for mange deler av norsk samfunnsliv. Dette gir grobunn for sosial dumping og regelrett menneskehandel, sier Bengt Herning, direktør for Virke Byggevarehandel, til Dagbladet.

Virke (tidligere HSH) er en hovedorganisasjon i Norge. Virke representerer 17 000 virksomheter med over 220 000 ansatte innen norsk næringsliv.

880 000 slaver Mandag skrev Dagbladet at mer enn 880 000 mennesker lever som slaver innenfor EUs grenser. Det er den tyske avisa Der Speigel som har fått innsikt i nye tall fra Europaparlamentets kriminalitetskomité.

Bakmennene tjener mer enn 25 milliarder euro årlig, noe som utgjør mer enn 203 milliarder norske kroner.

- Uskyldige forbrukere trekkes inn i problemer forårsaket av dårlig håndverk utført av kriminelle, sier Herning til Dagbladet. Han ber nå regjeringen om å starte en storstilt offensiv mot den organiserte kriminaliteten som foregår i bransjen.

- Et angrep - De uakseptable tilstandene i bygg- og anleggsbransjen er et angrep på samfunnsmodellen vår. Det norske spleiselaget rakner når svart arbeid får pågå i så stort omfang, sier Herning.

ORGANISET KRIMINALITET: Før sommeren dokumenterte Dagbladet hvordan omreisende steinleggere kunne knyttes til krypskyting av neshorn, menneskehandel og organisert kriminalitet. - Dette er ikke unikt for steinleggerbransjen. Vi har sett flere eksempler på at kriminelle bruker penger de har tjent på svart arbeid for å finansiere tung kriminalitet. Her har Norge vært for naive, sier sier administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL), Jon Sandnes, til Dagbladet. Foto: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSEN/DAGBLADET
ORGANISET KRIMINALITET: Før sommeren dokumenterte Dagbladet hvordan omreisende steinleggere kunne knyttes til krypskyting av neshorn, menneskehandel og organisert kriminalitet. - Dette er ikke unikt for steinleggerbransjen. Vi har sett flere eksempler på at kriminelle bruker penger de har tjent på svart arbeid for å finansiere tung kriminalitet. Her har Norge vært for naive, sier sier administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL), Jon Sandnes, til Dagbladet. Foto: CHRISTIAN ROTH CHRISTENSEN/DAGBLADET Vis mer

I september advarte Byggenæringens Landsforening (BNL) i Dagbladet mot at organiserte kriminelle skal få større innpass i bransjen og sier at medlemmene deres nå ser aktører som driver ren «mafiavirksomhet». Dette gjelder både skatteunndragelser, trygdesvindel og hvitvasking.

- Et kjøpevillig marked gir skyhøy profitt for kriminelle. Og kundene er både privatpersoner, eiendomsutviklere, næringslivet og det offentlige, sier Herning til Dagbladet. Han mener Arbeidstilsynet mangler effektive virkemidler for å hindre arbeidstagere i å forlate byggeplassen når de kommer.

- Vi i Virke mener at det er en politioppgave å oppsøke kriminelle på stedet, sier Herning.

- Næringen sliter I september skrev Dagbladet om foreløpige tall fra undersøkelsen blant norske bedrift utført av forskningstiftelsen Fafo.

«Deler av byggenæringen sliter i privatmarkedet», skriver Fafo i den foreløpig rapporten.

Blant annet har Byggmesterforbundet uttalt at medlemmene føler konkurranse fra lav prissetting og at særlig markedet for oppussing er i ferd med å «gå i oppløsning for seriøse bedrifter».

40 prosent mister omsetning Fafos spørreundersøkelsen er en del av forskningsprosjektet «Privatmarkedet i byggenæringen: Usynlig arbeidsmarkedet i de tusen hjem», og 1099 medlemsbedrifter i BNL og 414 medlemsbedrifter i Norsk Teknologi har deltatt.

Resultatene fra undersøkelsen er nedslående; over en fjerdedel av bedriftslederne mener at det har blitt mer svart arbeid i deres bransjer de siste fem åra.

For mens markedet øker med nesten ti milliarder, oppgir halvparten av bedriftene at omsetningen i privatmarkedet «er omtrent uendret de siste fem årene». I tillegg oppgir 24 prosent at markedet har blitt «mindre» eller «vesentlige mindre».

- Hvitt arbeid lønner seg ikke Spesielt gjelder dette maler- og byggtapetseringsbedrifter. Blant medlemmene i Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund (MLF) svarte 40 prosent av medlemmene at omsetningen i privatmarkedet har sunket.

- Rekrutteringen til håndverksbransjen har gått kraftig tilbake, for ungdommen ser at hvitt arbeid ikke lønner seg. På sikt vil vi få problemer med tilgang til faglært arbeidskraft, sier Herning fra Virke.

Slave-Norge Fredag skrev Dagbladet om en ny norsk faggruppe, som mener man bør gjøre mer for å finne tvangsarbeidsofre.

«Det vi fanger opp er bare toppen av isfjellet. Vi opplever det som skjer og omfanget som meget skremmende», sa distriktssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Geir Gamborg-Nielsen, til Dagbladet fredag.

VIL IKKE LEVE SOM SLAVER: Disse rumenske arbeiderne tjener 36 kroner i timen og må vaske seg på McDonald's. - Hvis noen kan tilby en ordentlig jobb og ordentlig arbeidsforhold, ville vi selvfølgelig sagt ja. Vi er ærlige mennesker, og vi ønsker å leve som ærlige og normale mennesker i Norge. Ikke som slaver, sa de fire rumenske arbeiderne da Dagbladet møtte dem i sommer. Foto: AGNETE BRUN/DAGBLADET
VIL IKKE LEVE SOM SLAVER: Disse rumenske arbeiderne tjener 36 kroner i timen og må vaske seg på McDonald's. - Hvis noen kan tilby en ordentlig jobb og ordentlig arbeidsforhold, ville vi selvfølgelig sagt ja. Vi er ærlige mennesker, og vi ønsker å leve som ærlige og normale mennesker i Norge. Ikke som slaver, sa de fire rumenske arbeiderne da Dagbladet møtte dem i sommer. Foto: AGNETE BRUN/DAGBLADET Vis mer

En gruppe med norske nøkkelaktører i arbeidet mot tvangsarbeid har møttes to ganger i år, som en del av Østersjørådets satsing mot menneskehandel.

Det siste året har mer enn 30 representanter fra blant annet norsk næringsliv, politiet, fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjoner diskutert situasjonen for ofre for menneskehandel i Norge.

Nå har Dagbladet fått tilgang til møterapportene, og bildet som blir tegnet er dystert. Spesielt fiskefordelingsindustrien og renholdsbransjen blir gjennomgått i rapporten.

- TOPPEN AV ISFJELLET: - Det vi fanger opp er bare toppen av isfjellet. Vi opplever det som skjer og omfanget som meget skremmende, sier distriktssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Geir Gamborg-Nielsen, til Dagbladet. Foto: TORBJØRN BERG/DAGBLADET
- TOPPEN AV ISFJELLET: - Det vi fanger opp er bare toppen av isfjellet. Vi opplever det som skjer og omfanget som meget skremmende, sier distriktssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund, Geir Gamborg-Nielsen, til Dagbladet. Foto: TORBJØRN BERG/DAGBLADET Vis mer
FRYKTER RASERING: Én av de som har følt utviklingen på kroppen er malermester Jens Petter Lunde (64). Han har jobbet som maler siden 1964, og har sett hvordan det private oppusningsmarkedet har tørket inn i de siste tre åra. - Hvis utviklinga fortsetter er jeg redd for at man vil rasere hele bransjen, sier Lunde. Foto: TORBJØRN BERG/DAGBLADET
FRYKTER RASERING: Én av de som har følt utviklingen på kroppen er malermester Jens Petter Lunde (64). Han har jobbet som maler siden 1964, og har sett hvordan det private oppusningsmarkedet har tørket inn i de siste tre åra. - Hvis utviklinga fortsetter er jeg redd for at man vil rasere hele bransjen, sier Lunde. Foto: TORBJØRN BERG/DAGBLADET Vis mer