- Politikerne setter oss i fare ved å kalle krigene sine for humanitære operasjoner

Leger uten grenser hardt ut mot retorikken de mener skal rettferdiggjøre militære operasjoner.

BLIR ANGREPET: Leger uten grenser mener politikernes retorikk setter dem i fare. Dette bildet, tatt 29. mai i år, viser sikkerhetspersonell i gatene etter et angrep mot et Røde Kors-kontor i Jalalabad i Afghanistan. Foto: AFP PHOTO / FILES / Noorullah Shirzada
BLIR ANGREPET: Leger uten grenser mener politikernes retorikk setter dem i fare. Dette bildet, tatt 29. mai i år, viser sikkerhetspersonell i gatene etter et angrep mot et Røde Kors-kontor i Jalalabad i Afghanistan. Foto: AFP PHOTO / FILES / Noorullah ShirzadaVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Afghanistan er blant landene som er en del av Leger uten grensers kampanje «Glemte kriser».

- Afghanistan er på ingen måte glemt i nyhetsbildet. Det er hele 14 000 medietreff på Afghanistan i norske medier, men det handler enten om storpolitikk, norske soldater eller Taliban. Det finnes bare tre medietreff om det vi mener er det vi mener er den humanitære krisen i landet, sier feltarbeider og styreleder Kyrre Lind i Leger uten grenser.

- Afghanistan er et av de farligste landene å bli født eller å føde. Hvert år dør over 40 000 afghanske barn før de rekker å bli en måned gamle. I tallet er Norge 100. Dette kan løses enkelt, og krever ikke ny forskning, dyr infrastruktur eller dyrt utstyr, sier Lind.

- Retorikken setter oss i fare I tillegg forteller han at Afghanistan er et av de verste landene å drive humanitært arbeid. Han forteller at organisasjonen må bruke store ressurser på å forklare sin nøytralitet, og at de verken holder med koalisjonen eller Taliban.

Kirurg Håkon Bolkan forteller at man ser en tendens til å bruke uttrykket humanitær hjelp for å rettferdiggjøre å gå inn militært.

- Det man gjør er å gjøre det humanitære rommet til en militær slagmark. Den type retorikk setter både pasientene og oss i stor fare. Pasientene tør ikke å oppsøke helsehjelp av frykt for trusler og represalier. Humanitære organisasjoner har også opplevd å bli angrepet fordi man blir sett på som en del av den vestlige tilstedeværelsen i landet, sier Bolkan.

Blir sett under ett Feltlege Morten Rostrup reagerer sterkt på at humanitære arbeidere i flere land har blitt mål i krigssoner, og forteller at dette går utover syke og sårede.

- Det humanitære handlingsrommet ser ut til å minske. I visse områder er det helt umulig for oss å hjelpe fordi vi blir offer for vold og plyndiring. Det har vært flere episoder med kidnapping og angrep. I Libya opplevde jeg at sykehuset ble angrepet av raketter. Til slutt har ikke syke og sårede noe sted å gå til, sier Rostrup.

- Vi ser en økning i bruk av militær argumentasjon for å gå inn militært. På den måten blir vi sett på som en del av argumentasjonen for å gå inn.

Norge: Har drevet fram internasjonal prosess Statssekretær Gry Larsen i Utenriksdepartementet er enig med Leger uten grenser om at humanitært arbeid er under press:

- Leger uten grenser har helt rett i at humanitært arbeid og det humanitære rommet er under press. Hjelpearbeidere utsettes i økende grad for direkte angrep og hindres i å gi livreddende hjelp og beskyttelse, sier hun i en uttalelse.

ØDELAGT OG PLYNDRET: Leger Uten Grensers sykhus i Pibor, Sør-Sudan ble ødelagt og plyndret for at det ikke skulle kunne gi helsehjelp. Dette gjør at rundt 100 000 mennesker, som hadde flyktet inn i skogen på grunn av konflikt, ikke har tilgang til helsetjenester. Leger Uten Grensers sykehus er det eneste sykehuset i Pibor, det nærmeste alternativet er mer enn 150 kilometer reisevei. Foto: Leger Uten Grenser
ØDELAGT OG PLYNDRET: Leger Uten Grensers sykhus i Pibor, Sør-Sudan ble ødelagt og plyndret for at det ikke skulle kunne gi helsehjelp. Dette gjør at rundt 100 000 mennesker, som hadde flyktet inn i skogen på grunn av konflikt, ikke har tilgang til helsetjenester. Leger Uten Grensers sykehus er det eneste sykehuset i Pibor, det nærmeste alternativet er mer enn 150 kilometer reisevei. Foto: Leger Uten Grenser Vis mer

- Det er en av grunnene til at Norge prioriterer arbeidet for respekt for humanitærretten. Blant annet har vi sammen med Indonesia, Argentina, Østerrike og Uganda har vi drevet frem en internasjonal prosess for å styrke beskyttelsen av sivile og humanitære hjelpearbeidere.

- Uakseptable angrep Hun forteller at denne prosessen har resultert i konkrete anbefalinger til land og organisasjoner som går på hvordan respekten for de humanitære prinsippene kan styrkes. Hun sier at det dessuten å være tydelig overfor overfor partene i en konflikt at de har plikt til å sikre humanitær tilgang.

- Det er uakseptabelt at helsearbeidere og andre som driver humanitær innsats angripes, bortføres og drepes. I 2012 startet vi et konkret samarbeid med det internasjonale Røde Kors (ICRC) og Norges Røde Kors om initiativet «helsearbeid i fare». Leger uten grenser er også partner i dette initiativet, sier statssekretær Gry Larsen i uttalelsen.

- Vårt mål er at dette initiativet skal øke bevisstheten om problemene knyttet til angrep på helsepersonell og helseinstallasjoner i væpnet konflikt og andre nødsituasjoner, samtidig må vi være tydelige når vi snakker med partier i konflikt om at helsearbeidere må få operere fritt.

ANGREP MED GRANATER: Slik så lokalene til den humanitære organisasjonen World Vision i den lille byen Ogi i Pakistan etter at militante islamister angrep dem med granater i 2010. Minst seks ansatte i organisasjonen ble drept i angrepet. Foto: AP Photo/Naveed Sultan/NTB Scanpix
ANGREP MED GRANATER: Slik så lokalene til den humanitære organisasjonen World Vision i den lille byen Ogi i Pakistan etter at militante islamister angrep dem med granater i 2010. Minst seks ansatte i organisasjonen ble drept i angrepet. Foto: AP Photo/Naveed Sultan/NTB Scanpix Vis mer